Aktuelt
Kampanje eFaktura og AvtaleGiro
Opprett eFaktura og/eller AvtaleGiro på dine regninger fra kommunene på Haugalandet* i kampanjeperioden 1.oktober 2015 til 31. januar 2016, og vær med i trekningen av flotte premier!
eFaktura
Med eFaktura får du regningene ferdig utfylt rett i nettbanken din. Du slipper å taste lange KID- og kontonummer når du skal betale regningen, det eneste du trenger å gjøre er å godkjenne betalingen. Du kan selv velge å endre beløp og forfallsdato på en eFaktura. Når du har betalt regningen, oppbevares den elektronisk i nettbanken. På denne måten har du til enhver tid full oversikt over både betalte og ubetalte regninger. Du kan velge å bli varslet på epost hver gang du mottar en ny regning i nettbanken.
Når du betaler neste regning fra din kommune, vil du i de fleste nettbanker bli spurt om du ønsker å opprette en eFaktura-avtale. Ved å akseptere tilbudet opprettes avtalen, og neste regning vil da sendes elektronisk rett i din nettbank i stedet for i posten.
Du kan også logge deg inn i din nettbank, og finne din kommune som tilbyder av eFaktura i nettbanken. Finn frem en tidligere tilsendt regning fra kommunen og finn din eFaktura-referanse.
AvtaleGiro
AvtaleGiro er en tjeneste for automatisk betaling av faste regninger. Banken sørger for at regningene betales direkte fra din konto på forfallsdato. Du beholder full oversikt og kontroll over regningene dine selv om AvtaleGiro trekkene gjøres av banken.
Når du betaler din neste regning fra din kommune, vil du i de fleste nettbanker bli spurt om du ønsker å opprette en AvtaleGiro-avtale. Ved å akseptere tilbudet opprettes avtalen. Du får beskjed når avtalen trer i kraft og må betale regninger tilsendt i posten som normalt inntil avtalen er aktivisert
Har du ikke nettbank, ta kontakt din bank direkte for å opprette AvtaleGiro. Kombinasjon av eFaktura og AvtaleGiro. Kommunene tilbyr også kombinasjonen av eFaktura og AvtaleGiro. Dette vil si at regningen blir betalt automatisk på forfallsdato og eFaktura vil fungere som varsel for betalingen. Regningen sendes direkte til nettbanken din og lagres der.
* Kampanjen gjelder for disse kommunene:
For mer informasjon om kampanjen gå inn på http://kampanje.efaktura.no/haugalandet/
Du kan også gå inn på din kommunes hjemmeside for mer informasjon.
Med vennlig hilsen
Kommunene på Haugalandet*
Søknadsfrist SMIL og Dreneringstiltak
Søknader til årets pott på kr 150.000 i SMIL og 10.000,- i dreneringstiltak må være levert landbrukskontoret på Utsira innen 29. oktober i år. Midlene er i hovedsak forbeholdt bønder som driver husdyrhold og skjøtter landskapet på Utsira, men det finnes også muligheter for ferdselstiltak, kulturminne og biologisk mangfold.
Vi er også interessert i å få inn planer for større prosjekt som ønskes realisert i 2016.
Lenke til søknadsskjema SMIL og Dreneringstiltak.
Ta kontakt med miljø- og plansjef for mer informasjon om ordningen.
SFO sin kokebok
Atle og Safiya har hatt ansvar for tirsdagsgruppa i SFO som har hatt fokus på mat i matfylket Rogaland. Vi kan anbefale alle oppskriftene og særlig nypesuppa var bedre enn forventet. Prosjektet er en del av utsira Kommune sin markering av friluftslivets år 2015 #få15. Vi håper at kokeboka vil inspirere Sirabuen til å ta seg en tur ut i naturen på jakt etter bær og sopp.
Senere i høst er planen å tilberede mat ute i naturen, turmat på bål og stormkjøkken, hvis vi skal lete etter mat senhøst så må vi finne det i fjæra eller ute i sjøen. Det blir også enkle hybelretter innendørs og ønsker fra elevene.
Bjørnebær, nype og rognebæra står fine til et godt stykke ut i oktober, .. nyt bærene eller la fuglene få resten.
Snart klart for TV-Aksjonen 2015
Regnskogsfondet jobber for å sikre vår jordklodes viktigste lunger og bevare stammefolkene som bor regnskogene. Jordklodens regnskoger er truet av avskogning, landbruk, mineralutnytting mv. Regnskogenesom har eksistert i over 60 millioner år er i dag sterkt truet og har blitt halvert i utstrekning siden 2. verdenskrig.
I Utsira Kommune er det formannskapet som normalt er bøssebærere på selve aksjonsdagen søndag den 18. oktober. Det finnes mange andre måter å gjøre en innsats for regnskogsfondet. Sjekk ut på blimed.no
Kommuner, skoler og næringsliv kan også delta i kommunekampen giverstafett.no
Kom bli med! Gjør en forskjell... for Regnskogsfondet
Viktige datoer i ungdomsskolen
19.11.15 prøvemuntlig norsk
25.11.15 tent bokmål
27.11.15 tent matematikk
01.12.15 tentamen sidemål
03.12.15 tentamen engelsk
Skriftlige eksamener er ferdige 27.05.16
Muntlig eksamen 09.06.15
Har du rom for en til?
Har du vurdert om har rom for en til? .. og om dette er noe for deg og din familie?
Vil du vite mer om det å være et fosterhjem? Klikk deg inn på fosterhjem.no
Her er lenken til vår fosterhjemstjeneste:
Haugesund: http://www.bufdir.no/Fosterhjem/Alle_kontorer/Haugesund/
Stemmeberettigede i Utsira kommune 2015
FORHÅNDSTEMMEGIVNING
Forhåndstemmegivning foregår i kommuneadministrasjonen på Siratun fram til fredag 11. September 2015 mellom kl 0900 – 1500.
I tillegg til dette er det åpent for forhåndstemmegivning søndag 6. september 2015 mellom kl 1400 – 1600.
De som ikke har muligheter for å avlegge stemme på Utsira kan gjøre det i den kommunen de oppholder seg. Husk å gjøre det i god tid slik at vi mottar stemmesedlene som blir sendt gjennom posten i tide.
Da må du huske å ta med valgkortet som du har fått tilsendt i posten.
Dette kan være aktuelt for skoleelevene og andre som oppholder seg store deler av året utenfor Utsira.
AMBULERENDE STEMMEGIVNING
Dersom du på grunn av sykdom eller dersom du er ufør, og av den grunn ikke kan komme til valglokalet på valgdagen mandag 14.9.15 og heller ikke kan forhåndsstemme kan du søke om å få stemme hjemme. Søknaden kan være skriftlig eller du kan ta kontakt på telefon 52750100. Søknad om slik stemmegivning må være Utsira valgstyre i hende innen onsdag 9. september 2015.
STEMMEGIVNING PÅ VALGDAGEN
Valgdagen er mandag 14. september 2015, og du kan avlegge stemme på Allrommet, Siratun mellom kl 0900 – kl 1800.
Utsira 2. september 2015
Vennlig hilsen
Arnstein Eek
Sekretær i Utsira valgstyre
116117 - Nasjonalt legevaktnummer
Hvem ringer jeg dersom jeg trenger legehjelp?
1) I arbeidstid (kontortid) ringer jeg til min fastlege. Husker du ikke nummeret eller hvem som er fastlegen din? Da kan du logge deg inn her eller se fylkesvis oversikt.
2) utenfor kontortid, på reisefot eller ikke mulig å nå fastlegen din; ring 116117 som kobler deg automatisk opp til nærmeste Legevaktsentral.
Et felles legevaktnummer er opprettet som et ledd i EU-tilpasning, på sikt vil nummeret være gjeldende i hele Europa. 116117 er allerede innført i Tyskland og Østerrike. Legevakttjenesten er et tjenestetilbud til de som ikke får tak i fastlegen sin, eller trenger lege der de er. Les mer om tjenesten i vår tjenestekatalog.
NB. Dersom det er behov for akutt legehjelp og hurtig ambulanse,.. så er nummeret fortsatt 113
Høring - Vei- og gatenavn på Utsira
I forbindelse med innføring av veinavn på Utsira har Utsira kommunestyre den 19.11.13 vedtatt at en vei i Nordvik skal hete Nordevågen.
Stedsnavntjenesten har slått fast at veien bør hete Nordrevågen. Bakgrunnen for at de ønsker å ha en r ekstra i stadnavnet er at det er brukt r i Austra og Vestramarka.
På bakgrunn av denne uenigheten må Utsira kommune gjennomføre en lokal høring og sende innkomne merknader til Statens Kartverk.
36 oppsittere til vei/gateadresse er tilskrevet med brev. Øvrige kan også la seg høre i saken.
Dersom du ønsker å la deg høre i denne saken sender du eventuelle uttalelser vedrørende navnesaken til Utsira kommune, postboks 63, 5547 Utsira eller post@utsira.kommune.no
Innen 23 oktober 2015.
Etterpå sluttbehandler Utsira kommunestyre høringen og oversender saken til Statens Kartverk for endelig avgjørelse.
Se tidligere behandling av gatenavn/veiadresser i 2013 samt tjeneste Adressetildeling
Med vennlig hilsen
Arnstein Eek
saksbehandler
Dyretall pr juli 2015
Husdyrtellinger pr 1.juli levert inn av våre 7 bønder viser at landbruksnæringa på Utsira er i fortsatt i god vekst. For første gang har det vært over 1000 dyr i marka.
Fullstendig oversikt over innrapporterte dyretall fra Utsira pr 1. juli 2015
| Dyreslag |
2014 | 2015 | Endring |
|---|---|---|---|
| Ammekyr |
30 | 26 | -4 |
| Øvrige storfe |
27 | 49 | +22 |
| Søyer + vær |
354 |
402 | +48 |
| Lam |
475 | 539 | +64 |
| Hest | 1 | +1 | |
| Sum | 886 | 1017 | +131 |
Vi ser positive resultater i form av mer velstellte utmarksbeiter med innslag av flere beitesopper og et verneverdig kystlyngheilandskap i et mer naturlig uttrykk der vi gjenskaper det opprinnelige snaubeitede Vikinglandskap.
Les om kystlyngheiskjøtsel i vår blogg.
Hesten foretrekker å henge med ku-venner i stedet for rideturer.
Snegle-dugnad i Barnehagen
August er en fin tid for å knerte flest mulig brunskogsnegl Arion vulgaris. De voksne brunskogsneglene skal snart legge egg (i september) som klekkes i oktober. De voksne sneglene dør mens de små ny-klekkede brunskogsneglene overvintrer. Hver brunskogsnegl kan legge opptil 400 egg.
Les mer om brunskogsnegl og andre fremmede arter som gjør skade på vår natur i Utsira Kommune sin Svarteliste. Selve svartelista med presentasjon av fremmede arter og nærmere om hvordan de ulike arter kan bekjempes.
Alle som har svartelistede arter på sin eiendom har et ansvar for å hindre videre spredning av arten. Noen arter som brunskogsneg og sitkagran krever større dugnader for at man skal lykkes med å bekjempe videre spredning.
Dagens dugnad i barnehagen har spart oss for opptil 60.000 klekkede egg i oktober!
Takk for innsatsen :-)
Besøk av NRK Sommerbåten
Sirabuer, Siravenner, Gjester og Feriefolk møtte opp i stort antall og var med på å skape fine rammer omkring NRK Sommer, Reiseradioen og NRK Rogaland sitt flotte arrangement på Utsira.
Det ble en folkefest fra ankomst, sending og avreise..
Se vårt fotoalbum fra happeningen (foto:Atle Grimsby)
Se reisen minutt for minutt Haugesund - Utsira
Reiseradioen sin sending fra Utsira.
NRK Sommer laget også denne flotte videoen fra Utsira der de har samlet sine droneturer over øya
Reisen minutt for minutt Utsira - Finnøy
Vi må også trekke fram flinke Frida som skapte en ny trend med innsamlingsaksjoner på Sommerbåten. Hennes cafe gav over 5000,- til Sykehusbarna :-)
Haddy N'jie (fra hennes fb-side)
En fryd å legge til kai på Utsira. Frida og Karoline viderefører øyas stolte dugnads-tradisjon og har laget kaker til inntekt for barn på sykehus. Takk for at vi blir tatt så godt imot! #nrksommer #utsira
Nye byggeregler fra 1 juli 2015
Ny veiviser på nett hjelper deg med å finne ut om du kan benytte deg av de nye reglene.
Skal du bygge garasje, anneks eller lysthus?
Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak uten å søke. Den som skal bygge har imidlertid selv ansvar for å sjekke at tiltaket ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk.
Her er en oversikt over hvilke tiltak som kan føres opp uten å søke, og informasjon om andre endringer som vil gjøre det enklere for den som ønsker å bygge.
Tiltakshavers ansvar
Merk at tiltakshaver selv har ansvar for at tiltaket ikke strider mot plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og gitte tillatelser herunder dispensasjoner. Tiltaket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk.
Disse tiltakene kan oppføres uten søknad:
Frittliggende bygning inntil 50 m2
Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 m fra nabogrensen kan settes i gang uten søknad, men forutsetter at
- Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
- Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
- Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue.
- Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting.
Vegloven har bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner og avstand til veimidte, som må følges. Tiltaket kan ikke oppføres i byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10. Bygningen må heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger.
Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.
Tilbygg inntil 15 m2
Fra 1. juli 2015 er det ikke nødvendig å søke om å oppføre tilbygg på inntil 15 m2. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig opphold og må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0 meter. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten er for eksempel balkong, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.
Det må også her tas hensyn til veglova og jernbanelovens bestemmelser.
Tiltakshaver skal informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.
Reparasjon av bygningstekniske installasjoner
Reparasjon av bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015.
Det er ikke lenger en forutsetning at reparasjon av installasjonen er begrenset til de installasjonene som er innenfor én bruksenhet eller branncelle.
Andre endringer som er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015
Levegg
- Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde 10,0 m inntil 1, 0 meter fra nabogrense
- Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 meter i nabogrense.
Antenner
- Antennesystem med høyde inntil 5,0 meter, panelantenner montert på vegg med høyde inntil 2 meter og parabolantenner med diameter inntil 1,2 meter, er unntatt søknadsplikt. Det er en forutsetning at plasseringen ikke innebærer fare for personsikkerhet. Unntaket gjelder ikke der flere antennesystem skal plasseres på samme sted eller på samme fasade.
Mindre støttemur
- Mindre støttemurer (forstøtningsmurer) med høyde inntil 1,0 meter og avstand fra nabogrense på minst 1,0 meter. I tillegg kan støttemur på inntil 1,5 meter oppføres uten søknad hvor avstand til nabogrense er minst 4,0 meter.
Mindre fylling eller planering av terreng
- I spredtbygd strøk kan terrengendringen maksimalt avvike 3,0 meter fra opprinnelig terrengnivå. I tettbygd strøk er begrensningen 1,5 meter og på eiendommer for rekke- eller kjedehus og lignende kan avviket maksimalt være 0,5 meter. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 meter. Avvik som er større enn de nevnte krever søknad til kommunen og er avhengig av tillatelse før terrengendringen kan gjennomføres.
Reglene for nabovarsling er noe endret. Det er presisert at det er tilstrekkelig med bruk av elektronisk kommunikasjon. Dette innebærer at nabovarsel kan sendes via epost. Det er fortsatt mulig å benytte seg av registrert postsending (rekommandert) eller personlig overlevering.
Forskriften presiserer at der tiltak er avhengig av dispensasjon, skal nabovarslet uttrykkelig nevne de bestemmelsene det er behov å dispensere fra. Der dispensasjonen berører naboens interesser, skal begrunnelsen for dispensasjonssøknaden vedlegges nabovarselet.
Dersom det går mer enn ett år fra nabovarsling til søknad sendes kommunen, må det varsles på nytt med mindre det er gitt varsel etter plan- og bygningsloven § 12-10 tredje ledd.
Dette innebærer følgende:
Ved utarbeidelse av reguleringsplan eller områdeplan, skal naboer og gjenboere underrettes. Etter plan- og bygningsloven § 12-10 nytt tredje ledd, skal berørte registrerte grunneiere og festere og - så vidt mulig - andre rettighetshavere i planområdet og naboer, få beskjed om at dette kan være den eneste gangen det blir anledning til å komme med merknader i byggesaken
Frister for saksbehandling
For å øke forutsigbarheten for den som ønsker å bygge og effektivisere byggesaksbehandlingen, har regjeringen innført tidsfrister i flere sakskategorier samt gebyrbortfall hvor tidsfristen ikke overholdes.
Fra 1. juli 2015 skal byggesøknader som innebærer dispensasjon fra arealplaner behandles innen 12 uker. Overskridelse av denne fristen innebærer som hovedregel at det totale byggesaksgebyret reduseres med 25 % for hver påbegynte uke. Dette gjelder også separate søknader om dispensasjon.
Søknader om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker. Tiltaket kan igangsettes dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp.
Ferdigattest
Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.
For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest når det enten:
a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen, eller
b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.
Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan brukes.
Når bygget er ferdig:
Asker Kommune har laget en fin sak om de nye byggereglene
Husk at det er du som selvbygger som er ansvarlig for at bygg er i samsvar meg kommuneplan, gjeldende reguleringsplaner og ikke i konflikt med linjer og andre nedgravde traseer.
Hekketellinger på Spannholmane 2015
Sein vår og sikkert forskjøvet hekkestart med 14 dager medførte litt senere telletidspunkt i år. 21 juni var ideelt telletidspunkt for Spannholmane i år.
Det var ikke hekkende kråker på holmen i år og lite predasjon å spore. Mye vanndammer på gode hekkelokaliteter kan tyde på mye sjøsprut og flere omlagte kull for de tidligste toppskarver. (mange påbegynte reir uten egg/unger). Fravær av kråker har gitt et godt år for stormåker med flere reir og varslende foreldrepar. Alker og lomvi har fortsatt stabile bestander med flere større og velutviklede unger i reirhull.
Vi oppfordrer folk til å vise hensyn til 50 meters grense for sjøfuglreservatet og generelt vise hensyn til rugende sjøfugl.
Gråmåke kull i bergsprekk
Godkjente valglister
Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2015
Det skal avholdes kommunestyre- og fylkestingsvalg mandag 14. september 2015.
Fylkestinget er fylkeskommunens
øverste organ. Fylkestinget behandler saker som gjelder
videregående opplæring, fylkesveger og ferjestrekninger, lokal
kollektivtransport og kulturtiltak.
Kommunestyret er kommunens øverste organ. Her blir det
tatt beslutninger i lokale saker som blant annet gjelder barnehager,
barnevern, plan- og arealspørsmål, grunnskole, helse- og
omsorgstjenester og kultur.
Valgstyret i Utsira Kommune har godkjent to lister til Kommuestyre og fylkestingsvalget 2015:
GODKJENTE VALGLISTER TIL OFFENTLIG ETTERSYN
Utsira Valgstyre har i møte den 26. mai 2015 godkjent følgende valglister til kommunestyrevalget i Utsira kommune 2015:
UTSIRA FELLESLISTE
1. Marte Eide Klovning 1983 Stemmetillegg
2. Bjørn Jostein Sandmo 1963
3. Maria Vorre Thomassen 1986
4. Tor Erling Skare 1978
5. Elisabeth Austrheim 1996
6. Kai Børresen 1962
7. Katrine Klovning 1988
8. Frode Skare 1972
9. Anny Austrheim 1959
10. Håvard Nordvik 1975
11. Bjørg Skålnes 1946
12. Knut Ese 1979
13. Tove Helen Grimsby 1969
14. Gunnar Eek 1995
15. Erik Sandmo Eriksen 1995
16. Arne Klovning jr. 1980
17. Eivind Haugen 1989
UTSIRA BYGDELISTE
1. Geir Helge Rasmussen 1967 Stemmetillegg
2. Daniella de Vreeze 1961
3. Margrethe Lindestad 1982
4. Arvid Magne Hansen 1962
5. Irene Austrheim 1961
6. Vebjørn Botn 1996
7. Florinda Ellingsen 1963
8. Jan Kristian Mathiassen 1976
9. Josephine Nesse 1977
10. Borislav Angelov Angelov 1983
11. Vibeke Thomassen 1990
12. Johannes van Kampen 1961
Vedtatt av Utsira Valgstyre den 26. mai 2015. Utsira 3. juni 2015 – Arnstein Eek, sekretær i Utsira Valgstyre.
Høring - revisjon av Energi- og klimaplan
Forbruk av energi og direkte utslipp av klimagasser bidrar til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Klimagasser utgjøres av flere klimafiendtlige gasser og oppgis normalt i CO2 ekvivalenter. Det redegjøres kort for ulike klimagasser. Vi har presentert de viktigste utslipp som skjer innen vår kommunegrense, der rutebåten vår livsnerve inn til fastlandet utgjør største utslippskilde.
Utsira Kommunestyre har vedtatt ambisiøse mål om at kommunen skal framstå som en nullutslippskommune innen 2020. Vi er den kommunen i landet som har minst utslipp av CO2 til atmosfære og har kortest vei til å nå dette mål. Samtidig krever det at vi analyserer hvor våre utslipp kommer fra og hvordan vi kan redusere våre utslipp av klimagasser.
Dette er andre generasjon av Energi og klimaplan for Utsira Kommune første 2010-2014 vedtatt i 2009. Mandatet fra kommunestyre har vært å korte betydelig ned på tiltak og innhold i plan. Samt å oppdatere statusdel og vise endringer siden sist vedtatt plan. Nyere tiltak skal knyttes bedre opp mot økonomiplan.
Planforslag til Energi- og klimaplan 2015-2019 (Klikk på lenke eller forsidebilde for plan i pdf)
Høringer merkers revisjon energi og klimaplan 2015-19 og sendes til:
Utsira Kommune
Postboks 63
5547 Utsira Kommune
Eller på epost til post@utsira.kommune.no
Kåring av Utsira Kommune sitt mest attraktive friluftslivsområde
Les brevet med utfordring fra statsråd Tine Sundtoft i Klima og Miljødepartementet.
Vi holder på å rullere helhetlig kulturplan som også involverer idrett og friluftsliv. I denne planen har vi en oversikt over våre mest verdifulle utfartsområder/badeplasser o.l. Finnes det andre områder som bør være med i en avsteming? Det fem mest populære områder vil bli med i en Internett-avstemming (poll). Det vil bli en markering senere på året ved Utsira sitt mest attraktive utfartsområde.
Legg inn dine fem beste turmål på Utsira. Enten som en kommentar på Revisjonsside for kulturplan eller via epost på post@utsira.kommune.no. Frist 7. mai
Vi har opprettet en egen side for rullering av kulturplanen:
Områder med særlige friluftslivsinteresser: (fra gjeldende helhetlige kulturplan 2008-2012)
Småvågane badeplass/utfartsområde:
Idyllisk og grunn vik i Nordviksvågen. Grov rullestein og tare medfører
at området er mindre benyttet som badeområde. Området er regulert som
område med særlige friluftsliv- og kulturminneinteresser i arealdel til
kommuneplan for Utsira kommune. Det er også en eldre fangstgrop for
måkefangst "måkahus" i området. I april 2006 har Nordevågens Venner
oppjustert badeplass med nye benker og sammenleggbar brygge/platting.
Som et partnerskapsprosjekt. Kommunalt tilskudd kr 7.000 fra overførte
midler
Tuevågen badeplass:
Langgrund og sandholdig vik nær
bebyggelse i sør. Badeplassen ble mye benyttet før. En utslippsledning
går ut i sjøen ca. 60 meter utforbi sandstrand. Tilrettelegging: livbøye
på sjøhusvegg ved Tuevågen.
Krossen badeplass:
Badeplass i
nord. Et større ferskvannsbasseng på land, som tidvis overskylles med
sjøvann, råtnende vann på sensommeren og store flate svaberg til å ligge
å sole seg på. Krossen er den tradisjonelle badeplassen for
befolkningen på Utsira.
Kjøpenhavnsund badeplass:
Smalt og langt sund i sørvest, sundet er 2-3 meter bredt og det går ofte kraftig strøm gjennom sundet. Svabergstrand.
Børgestødel turområde/utkikkspunkt:
Regulert som kulturminne i arealdel til kommuneplan. Området antas å ha
vært en eldre bygdeborg fra folkevandringstiden. En loshytte fra ca.
1950 er bygget på toppen. Det er egen trapp med gelender opp til
Loshytta. Området rundt oppstigningen til Børge preges av kulturlandskap
i godt hevd med aktivt sauebeite hele året, potetkjeller, og høye
steingarder.
Måkskitmyr turområde/fugl (skøytebane-vinterstid):
Grunnt ferskvannsområde nordøst på øya. På nordsiden av Måkskitmyr
finnes eldre hustufter fra folkevandringstiden, regulert som
kulturminne. Området rundt Måkskitmyr preges av kulturlandskap i god
hevd med aktivt husdyrbeite av storfe/sau. Det er rikt fugleliv i
området. Ender, svaner, gjess og vadefugl blir regelmessig sett i
området. Området fungerer også som myte og vaskeplass for måkefugl.
Vinterstid fryser vannet lett og området blir flittig brukt som skøyte
og ishockeybane om vinteren.
Gamle fyrveien rusleløype:
Den
gamle forbindelsesåre fra fyret og ned til havna i nord ved fyrkai. Samt
fyrvokter sti fra Loddvar Mathiassen og raskeste veien opp til fyret om
vannverket. Løypa kan med enkle midler opjusteres som rusleløype for
eldre og uføre.
Pedleneset utkikkshytte for fugl (sjøfugl):
Fugleinteresserte har satt opp en observasjonshytte ved Pedleneset på
nordvest. ’Skåde-bua’ (hytten) fungerer som regnskydd for folk som skal
se på trekkende sjøfugl.
Bunkers på Aust utkikkspunkt:
To
kanonstillinger fra andre verdenskrig fungerer som utkikkspunkt mot
havet i sørøst. På godversdager med god sikt kan en se inn på
Haugalandet og helt inn til Folgefonna. Bunkers gir vind og regnskydd
for fugleinteresserte som skal se på trekkende sjøfugl.
Helganes utfartsområde:
Viktig utfartsområde for lokalbefolkning. Gode fiskemuligheter i
Helganesvika, gode teltplasser og det finnes flere kulturminne i
området.
Øygarden utfartsområde:
Ett større flatt område i
Vestremarka, der det tidligere har vært organisert folkesamlinger på
høytidsdager. Området er godt egnet som fotballøkke og andre leiker.
Området har spor etter åkerbruk og eldre hustufter fra
folkevandringstiden og er regulert som kulturminne i arealdel til
kommuneplan for Utsira kommune.
![Småvågane med plasthytta til @[426642814102837:274:Ocean Hope]](https://scontent-fra.xx.fbcdn.net/hphotos-xpf1/v/t1.0-9/s640x640/11174881_1840905959468798_4715961756335627417_n.jpg?oh=1b9185a6ba7b4e5a8299d3f3581e334d&oe=55E39106)
Politi-besøk
I barnehagen ble det delt ut reflekser og snakket om hva politiets arbeide består av. Barna viste allerede at politiet er de som fanger tyver, arresterer dem og setter dem i fengsel. Vi snakket om at politiets arbeid er mer enn bare det. Det er de som skal passe på alle barn og hjelpe f.eks. når der skjer trafikkuhell, i samarbeide med brannvesen og sykebilen. Vi fikk godkjent «Vennesyklen», politiet sa det gikk greit og sitte 3 på sykkelen, om barna lovede de skulle kjøre forsiktig.
På skolen fikk alle hilst på politiet også. Både på skolen og i barnehagen var det store spørsmålet: «Har dere egen politibåt?»
Det hadde de ikke, og i dag måtte de derfor reise med Røværfjord, uten politibilen. Neste gang de kommer på besøk, vil de ta med bilen. Ungdomsskolen talte litt med politiet om yrkesvalg og om politiet alltid hadde ønsket seg å bli politi. Frida og Ida Sofie fra 2. klasse sang for oss før vi sluttede samlingen av:
Bæ-bu bæ-bu sangen:
En brann er ikke tull
Du må ringe 1-1-0
Liten glo blir fort til flamme
Du må ringe med det samme
Så før brannen står for full,
og du mister gods og gull
Må du ringe 1-1-0
Har du fått en tyv på do
Må du ringe 1-1-2
Er noen veldig slem mot deg
Må du ringe i en fei
Er det noen der mon tro
som prøver stjele no
Må du ringe 1-1-2
Har du veldig vondt et sted
Må du ringe 1-1-3
Hvis et liv kan gå tapt
Må du ringe veldig kjapt
Har du falt ned fra et tre
Slått et hull i ditt kne
Må du ringe 1-1-3
En brann er ikke tull,
du må ringe 1-1-0
Har du fått en tyv på do
Må du ringe 1-1-2
Har du veldig vondt et sted
Må du ringe 1-1-3
Det er lett å huske det!
Av.. Julie Faurholt
Vi markerer 150 års jubileum til fotografen Anders Beer Wilse
Norges mest anerkjente natur- og folkelivsfotograf Anders Beer Wilse markeres i år med 150 års jubileum siden fødsel i Flekkefjord. Wilse var en aktiv friluftsmann og likte å reise hele nasjonen rundt på jakt etter vår kulturarv.
Det finnes en egen lekker side om Wilse-jubileet her og hver dag publiseres et nytt daglig Wilse-foto på facebook her
De tolv fotografier fra Utsira er bevart på glassplater i
Ta turen innom for å se alle Wilse sine foto fra Utsira.
Kommunereform-rapport lagt fram på Utsira.
Det er knyttet stor spenning til hvordan det skal bli tatt hensyn til øykommunene sine store utfordringer i den pågående kommunereforma.
Rapport og sammendrag nederst i denne lenke.
Enkelte kommuner har til dels store avstandsulemper. Dette gjelder ikke minst kommuner uten landfast forbindelse. Betydningen av avstandsulemper har tidligere knapt vært vektlagt i kommunereformens kunnskaps-grunnlag. Utredningen er i første rekke en erfarings-innhenting som supplerer kommunereformens beslutningsgrunnlag når det gjelder øykommuner uten landfast forbindelse. Utredningen vil også ha overførings-verdi til andre små distriktskommuner med avstands-ulemper.
Presseklipp om rapporten;
NRK - Rogaland Sogn og Fjordane
TV Haugaland - vi vet vi er små
