Personlige verktøy
Logg inn

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Seksjoner

Aktuelt

Kampanje eFaktura og AvtaleGiro

Lei av regninger i posten? De ulike kommuner på Haugalandet kjører nå en felles kampanje for å få flere til å gå over til eFaktura/AvtaleGiro. De som har avtale med Utsira Kommune i perioden 1. oktober til 31. januar deltar i trekning om 1500,- i reisekort med rutebåten MS Utsira

Opprett eFaktura og/eller AvtaleGiro på dine regninger fra kommunene på Haugalandet* i kampanjeperioden 1.oktober 2015 til 31. januar 2016, og vær med i trekningen av flotte premier!

eFaktura

Med eFaktura får du regningene ferdig utfylt rett i nettbanken din. Du slipper å taste lange KID- og kontonummer når du skal betale regningen, det eneste du trenger å gjøre er å godkjenne betalingen. Du kan selv velge å endre beløp og forfallsdato på en eFaktura. Når du har betalt regningen, oppbevares den elektronisk i nettbanken. På denne måten har du til enhver tid full oversikt over både betalte og ubetalte regninger. Du kan velge å bli varslet på epost hver gang du mottar en ny regning i nettbanken.

Når du betaler neste regning fra din kommune, vil du i de fleste nettbanker bli spurt om du ønsker å opprette en eFaktura-avtale. Ved å akseptere tilbudet opprettes avtalen, og neste regning vil da sendes elektronisk rett i din nettbank i stedet for i posten.

Du kan også logge deg inn i din nettbank, og finne din kommune som tilbyder av eFaktura i nettbanken. Finn frem en tidligere tilsendt regning fra kommunen og finn din eFaktura-referanse.

AvtaleGiro

AvtaleGiro er en tjeneste for automatisk betaling av faste regninger. Banken sørger for at regningene betales direkte fra din konto på forfallsdato. Du beholder full oversikt og kontroll over regningene dine selv om AvtaleGiro trekkene gjøres av banken.

Når du betaler din neste regning fra din kommune, vil du i de fleste nettbanker bli spurt om du ønsker å opprette en AvtaleGiro-avtale. Ved å akseptere tilbudet opprettes avtalen. Du får beskjed når avtalen trer i kraft og må betale regninger tilsendt i posten som normalt inntil avtalen er aktivisert

Har du ikke nettbank, ta kontakt din bank direkte for å opprette AvtaleGiro. Kombinasjon av eFaktura og AvtaleGiro. Kommunene tilbyr også kombinasjonen av eFaktura og AvtaleGiro. Dette vil si at regningen blir betalt automatisk på forfallsdato og eFaktura vil fungere som varsel for betalingen. Regningen sendes direkte til nettbanken din og lagres der.

* Kampanjen gjelder for disse kommunene:

haugalandet

For mer informasjon om kampanjen gå inn på http://kampanje.efaktura.no/haugalandet/

Du kan også gå inn på din kommunes hjemmeside for mer informasjon.

Med vennlig hilsen

Kommunene på Haugalandet*

 

Søknadsfrist SMIL og Dreneringstiltak

Søknadsfrist på SMIL midler og dreneringstiltak fra årets pott er 29. oktober 2015.

Søknader til årets pott på kr 150.000 i SMIL og 10.000,- i dreneringstiltak må være levert landbrukskontoret på Utsira innen 29. oktober i år. Midlene er i hovedsak forbeholdt bønder som driver husdyrhold og skjøtter landskapet på Utsira, men det finnes også muligheter for ferdselstiltak, kulturminne og biologisk mangfold. 

Vi er også interessert i å få inn planer for større prosjekt som ønskes realisert i 2016. 

Lenke til søknadsskjema SMIL og Dreneringstiltak. 

Ta kontakt med miljø- og plansjef for mer informasjon om ordningen. 

SFO sin kokebok

Før høstferien har SFO ved Utsira Skole hatt fokus på mat fra naturen. Vi høster ute og tilbereder inne.

Se kokeboka vår som pdf-fil

Atle og Safiya har hatt ansvar for tirsdagsgruppa i SFO som har hatt fokus på mat i matfylket Rogaland. Vi kan anbefale alle oppskriftene og særlig nypesuppa var bedre enn forventet. Prosjektet er en del av utsira Kommune sin markering av friluftslivets år 2015 #få15. Vi håper at kokeboka vil inspirere Sirabuen til å ta seg en tur ut i naturen på jakt etter bær og sopp. 

Senere i høst er planen å tilberede mat ute i naturen, turmat på bål og stormkjøkken, hvis vi skal lete etter mat senhøst så må vi finne det i fjæra eller ute i sjøen. Det blir også enkle hybelretter innendørs og ønsker fra elevene. 

Bjørnebær, nype og rognebæra står fine til et godt stykke ut i oktober, .. nyt bærene eller la fuglene få resten. 

Flere bilder fra SFO-Kokkene 

PhotoPhoto

Snart klart for TV-Aksjonen 2015

Søndag 18. oktober er det klart for TV-aksjonen som i år går til Regnskogfondet.

Regnskogsfondet jobber for å sikre vår jordklodes viktigste lunger og bevare stammefolkene som bor regnskogene. Jordklodens regnskoger er truet av avskogning, landbruk, mineralutnytting mv. Regnskogenesom har eksistert i over 60 millioner år er i dag sterkt truet og har blitt halvert i utstrekning siden 2. verdenskrig. 

 I Utsira Kommune er det formannskapet som normalt er bøssebærere på selve aksjonsdagen søndag den 18. oktober. Det finnes mange andre måter å gjøre en innsats for regnskogsfondet. Sjekk ut på blimed.no  

Kommuner, skoler og næringsliv kan også delta i kommunekampen giverstafett.no 

Kom bli med! Gjør en forskjell... for Regnskogsfondet 

 http://www.giverstafett.no/image/1forside-m-kred-getty-images.jpeg?fh=287&fw=360

 

 

Viktige datoer i ungdomsskolen

Gjelder skoleåret 2015/16

 

19.11.15               prøvemuntlig norsk

25.11.15               tent bokmål

27.11.15               tent matematikk

01.12.15               tentamen sidemål

03.12.15               tentamen engelsk

 

Skriftlige eksamener er ferdige 27.05.16

 

Muntlig eksamen 09.06.15

Har du rom for en til?

Bufetat ønsker å rekruttere nye fosterhjem, da det er barn i regionen vår som trenger et trygt fosterhjem.

Har du vurdert om har rom for en til? .. og om dette er noe for deg og din familie? 

Vil du vite mer om det å være et fosterhjem? Klikk deg inn på fosterhjem.no

Her er lenken til vår fosterhjemstjeneste:

 

Haugesund: http://www.bufdir.no/Fosterhjem/Alle_kontorer/Haugesund/  

 

fosterjem

Stemmeberettigede i Utsira kommune 2015

Kunngjøring fra valgstyret i Utsira kommune

 valg 2015

FORHÅNDSTEMMEGIVNING

Forhåndstemmegivning foregår i kommuneadministrasjonen på Siratun fram til fredag 11. September 2015 mellom kl 0900 – 1500.

I tillegg til dette er det åpent for forhåndstemmegivning søndag 6. september 2015 mellom kl 1400 – 1600.

De som ikke har muligheter for å avlegge stemme på Utsira kan gjøre det i den kommunen de oppholder seg. Husk å gjøre det i god tid slik at vi mottar stemmesedlene som blir sendt gjennom posten i tide.

Da må du huske å ta med valgkortet som du har fått tilsendt i posten.

Dette kan være aktuelt for skoleelevene og andre som oppholder seg store deler av året utenfor Utsira.

AMBULERENDE STEMMEGIVNING

Dersom du på grunn av sykdom eller dersom du er ufør, og av den grunn ikke kan komme til valglokalet på valgdagen mandag 14.9.15 og heller ikke kan forhåndsstemme  kan du søke om å få stemme hjemme. Søknaden kan være skriftlig eller du kan ta kontakt på telefon 52750100. Søknad om slik stemmegivning må være Utsira valgstyre i hende innen onsdag 9. september 2015.

STEMMEGIVNING PÅ VALGDAGEN

Valgdagen er mandag 14. september 2015, og du kan avlegge stemme på Allrommet, Siratun mellom kl 0900 – kl 1800.

Utsira 2. september 2015

 

Vennlig hilsen

Arnstein Eek

Sekretær i Utsira valgstyre

116117 - Nasjonalt legevaktnummer

I dag 1. september innføres nytt felles nasjonalt legevaktnummer. Så nå trenger du bare å huske 116117 dersom du ikke får tak i fastlegen din.

Hvem ringer jeg dersom jeg trenger legehjelp? 

1) I arbeidstid (kontortid) ringer jeg til min fastlege. Husker du ikke nummeret eller hvem som er fastlegen din? Da kan du logge deg inn her eller se fylkesvis oversikt.

2) utenfor kontortid, på reisefot eller ikke mulig å nå fastlegen din; ring 116117 som kobler deg automatisk opp til nærmeste Legevaktsentral.

Nasjonalt legevaktnummer

 

Et felles legevaktnummer er opprettet som et ledd i EU-tilpasning, på sikt vil nummeret være gjeldende i hele Europa. 116117 er allerede innført i Tyskland og Østerrike. Legevakttjenesten er et tjenestetilbud til de som ikke får tak i fastlegen sin, eller trenger lege der de er. Les mer om tjenesten i vår tjenestekatalog

NB. Dersom det er behov for akutt legehjelp og hurtig ambulanse,.. så er nummeret fortsatt 113

 

Høring - Vei- og gatenavn på Utsira

Høring gjelder påklagd navnevalg i forbindelse med innføring av vegnavn /gateadresser i Utsira Kommune. Nordevågen ønskes skrevet Nordrevågen av Stedsnavntjenesten. Frist for høring er 23. oktober 2015.

I forbindelse med innføring av veinavn på Utsira har Utsira kommunestyre den 19.11.13 vedtatt at en vei i Nordvik skal hete Nordevågen.

Stedsnavntjenesten har slått fast at veien bør hete Nordrevågen. Bakgrunnen for at de ønsker å ha en r ekstra i stadnavnet er at det er brukt r i Austra og Vestramarka.

På bakgrunn av denne uenigheten må Utsira kommune gjennomføre en lokal høring og sende innkomne merknader til Statens Kartverk.

36 oppsittere til vei/gateadresse er tilskrevet med brev. Øvrige kan også la seg høre i saken. 

Dersom du ønsker å la deg høre i denne saken sender du eventuelle uttalelser vedrørende navnesaken til Utsira kommune, postboks 63, 5547 Utsira eller post@utsira.kommune.no

Innen 23 oktober 2015.

Etterpå sluttbehandler Utsira kommunestyre høringen og oversender saken til Statens Kartverk for endelig avgjørelse.

Se tidligere behandling av gatenavn/veiadresser i 2013    samt tjeneste Adressetildeling

 

Med vennlig hilsen

Arnstein Eek

saksbehandler

Dyretall pr juli 2015

Dyretall baserer seg oppgitte dyr i søknad om produksjonstillskudd med søknadsfrist den 20. august. Hele syv husdyrbrukere leverte inn søknader innen fristen. Alle søkte via papirløs ordning på altinn.no

Husdyrtellinger pr 1.juli levert inn av våre 7 bønder viser at landbruksnæringa på Utsira er i fortsatt i god vekst. For første gang har det vært over 1000 dyr i marka.  

Fullstendig oversikt over innrapporterte dyretall fra Utsira pr 1. juli 2015

Dyreslag 
2014 2015 Endring
Ammekyr 
30 26 -4
Øvrige storfe
27 49 +22
Søyer + vær
354
402 +48
Lam 
475 539 +64
Hest
1 +1
Sum 886 1017 +131

Vi ser positive resultater i form av mer velstellte utmarksbeiter med innslag av flere beitesopper og et verneverdig kystlyngheilandskap i et mer naturlig uttrykk der vi gjenskaper det opprinnelige snaubeitede Vikinglandskap. 

Les om kystlyngheiskjøtsel i vår blogg.

En stund siden vi hadde hest i landbruks statistikken.

Hesten foretrekker å henge med ku-venner i stedet for rideturer. 

 

Snegle-dugnad i Barnehagen

Utsira Barnehage plukket inn over 150 Brunskogsnegler i dag. Brunskogsneglen kommer opprinnelig fra Iberia (Spania), hører ikke naturlig hjemme på Utsira og har havnet på Utsira Kommune sin svarteliste (uønskede arter som gjør skade på vår natur).

August er en fin tid for å knerte flest mulig brunskogsnegl Arion vulgaris. De voksne brunskogsneglene skal snart legge egg (i september) som klekkes i oktober. De voksne sneglene dør mens de små ny-klekkede brunskogsneglene overvintrer. Hver brunskogsnegl kan legge opptil 400 egg. 

Les mer om brunskogsnegl og andre fremmede arter som gjør skade på vår natur i Utsira Kommune sin Svarteliste. Selve svartelista med presentasjon av fremmede arter og nærmere om hvordan de ulike arter kan bekjempes

Alle som har svartelistede arter på sin eiendom har et ansvar for å hindre videre spredning av arten. Noen arter som brunskogsneg og sitkagran krever større dugnader for at man skal lykkes med å bekjempe videre spredning. 

Dagens dugnad i barnehagen har spart oss for opptil 60.000 klekkede egg i oktober! 

Snegledugand i Barnehagen

Takk for innsatsen :-) 

 

 

Besøk av NRK Sommerbåten

MS Sjøkurs og #NRKsommer var innom Nordvikvågen 28. - 29. juli.

Sirabuer, Siravenner, Gjester og Feriefolk møtte opp i stort antall og var med på å skape fine rammer omkring NRK Sommer, Reiseradioen og NRK Rogaland sitt flotte arrangement på Utsira. 

Det ble en folkefest fra ankomst, sending og avreise..

Se vårt fotoalbum fra happeningen (foto:Atle Grimsby) 

Photo

Se reisen minutt for minutt Haugesund - Utsira

Sendingen fra Utsira 

Reiseradioen sin sending fra Utsira.

NRK Sommer laget også denne flotte videoen fra Utsira der de har samlet sine droneturer over øya

Reisen minutt for minutt Utsira - Finnøy 

Vi må også trekke fram flinke Frida som skapte en ny trend med innsamlingsaksjoner på Sommerbåten. Hennes cafe gav over 5000,- til Sykehusbarna :-) 

Haddy N'jie (fra hennes fb-side) 

En fryd å legge til kai på Utsira. Frida og Karoline viderefører øyas stolte dugnads-tradisjon og har laget kaker til inntekt for barn på sykehus. Takk for at vi blir tatt så godt imot! ‪#‎nrksommer‬ ‪#‎utsira‬

Nye byggeregler fra 1 juli 2015

Fra 1. juli 2015 kan du bygge garasje eller andre frittliggende bygg på inntil 50 kvadratmeter uten å sende søknad til kommunen eller varsle naboen.

Ny veiviser på nett hjelper deg med å finne ut om du kan benytte deg av de nye reglene.

Skal du bygge garasje, anneks eller lysthus?

Anneks som kan brukes til kontor eller atelier

Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak uten å søke. Den som skal bygge har imidlertid selv ansvar for å sjekke at tiltaket ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk.

Her er en oversikt over hvilke tiltak som kan føres opp uten å søke, og informasjon om andre endringer som vil gjøre det enklere for den som ønsker å bygge.

Tiltakshavers ansvar

Merk at tiltakshaver selv har ansvar for at tiltaket ikke strider mot plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og gitte tillatelser herunder dispensasjoner. Tiltaket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk.

Disse tiltakene kan oppføres uten søknad:

Frittliggende bygning inntil 50 m2

Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 m fra nabogrensen kan settes i gang uten søknad, men forutsetter at

  • Maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
  • Bygningen må være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
  • Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue.
  • Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting.

Vegloven har bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner og avstand til veimidte, som må følges. Tiltaket kan ikke oppføres i byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10. Bygningen må heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger.

Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Tilbygg inntil 15 m2

Fra 1. juli 2015 er det ikke nødvendig å søke om å oppføre tilbygg på inntil 15 m2. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig opphold og må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0 meter. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten er for eksempel balkong, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.

Det må også her tas hensyn til veglova og jernbanelovens bestemmelser.

Tiltakshaver skal informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag.

Reparasjon av bygningstekniske installasjoner

Reparasjon av bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015.

Det er ikke lenger en forutsetning at reparasjon av installasjonen er begrenset til de installasjonene som er innenfor én bruksenhet eller branncelle.

Andre endringer som er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015

Levegg

  • Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde 10,0 m inntil 1, 0 meter fra nabogrense
  • Levegger med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 meter i nabogrense.

Antenner

  • Antennesystem med høyde inntil 5,0 meter, panelantenner montert på vegg med høyde inntil 2 meter og parabolantenner med diameter inntil 1,2 meter, er unntatt søknadsplikt. Det er en forutsetning at plasseringen ikke innebærer fare for personsikkerhet. Unntaket gjelder ikke der flere antennesystem skal plasseres på samme sted eller på samme fasade.

Mindre støttemur

  • Mindre støttemurer (forstøtningsmurer) med høyde inntil 1,0 meter og avstand fra nabogrense på minst 1,0 meter. I tillegg kan støttemur på inntil 1,5 meter oppføres uten søknad hvor avstand til nabogrense er minst 4,0 meter.

Mindre fylling eller planering av terreng

  • I spredtbygd strøk kan terrengendringen maksimalt avvike 3,0 meter fra opprinnelig terrengnivå. I tettbygd strøk er begrensningen 1,5 meter og på eiendommer for rekke- eller kjedehus og lignende kan avviket maksimalt være 0,5 meter. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 meter. Avvik som er større enn de nevnte krever søknad til kommunen og er avhengig av tillatelse før terrengendringen kan gjennomføres.
Informasjon til naboer

Reglene for nabovarsling er noe endret. Det er presisert at det er tilstrekkelig med bruk av elektronisk kommunikasjon. Dette innebærer at nabovarsel kan sendes via epost. Det er fortsatt mulig å benytte seg av registrert postsending (rekommandert) eller personlig overlevering.

Forskriften presiserer at der tiltak er avhengig av dispensasjon, skal nabovarslet uttrykkelig nevne de bestemmelsene det er behov å dispensere fra. Der dispensasjonen berører naboens interesser, skal begrunnelsen for dispensasjonssøknaden vedlegges nabovarselet.

Dersom det går mer enn ett år fra nabovarsling til søknad sendes kommunen, må det varsles på nytt med mindre det er gitt varsel etter plan- og bygningsloven § 12-10 tredje ledd.

Dette innebærer følgende:

Ved utarbeidelse av reguleringsplan eller områdeplan, skal naboer og gjenboere underrettes. Etter plan- og bygningsloven § 12-10 nytt tredje ledd, skal berørte registrerte grunneiere og festere og - så vidt mulig - andre rettighetshavere i planområdet og naboer, få beskjed om at dette kan være den eneste gangen det blir anledning til å komme med merknader i byggesaken

Frister for saksbehandling

For å øke forutsigbarheten for den som ønsker å bygge og effektivisere byggesaksbehandlingen, har regjeringen innført tidsfrister i flere sakskategorier samt gebyrbortfall hvor tidsfristen ikke overholdes.

Fra 1. juli 2015 skal byggesøknader som innebærer dispensasjon fra arealplaner behandles innen 12 uker. Overskridelse av denne fristen innebærer som hovedregel at det totale byggesaksgebyret reduseres med 25 % for hver påbegynte uke. Dette gjelder også separate søknader om dispensasjon.

Søknader om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker. Tiltaket kan igangsettes dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp.

Ferdigattest

Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.

For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest når det enten:

a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen, eller

b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.

Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan brukes.

Når bygget er ferdig:

Gi beskjed til kommunen når garasjen eller hageboden er ferdigbygd, slik at den blir tegnet inn i kommunens kartdata.

Asker Kommune har laget en fin sak om de nye byggereglene

Husk at det er du som selvbygger som er ansvarlig for at bygg er i samsvar meg kommuneplan, gjeldende reguleringsplaner og ikke i konflikt med linjer og andre nedgravde traseer. 

 

Hekketellinger på Spannholmane 2015

Oppgang i antall hekkende og rastende måker,.. men labert år for toppskarven

Sein vår og sikkert forskjøvet hekkestart med 14 dager medførte litt senere telletidspunkt i år. 21 juni var ideelt telletidspunkt for Spannholmane i år. 

Det var ikke hekkende kråker på holmen i år og lite predasjon å spore. Mye vanndammer på gode hekkelokaliteter kan tyde på mye sjøsprut og flere omlagte kull for de tidligste toppskarver. (mange påbegynte reir uten egg/unger). Fravær av kråker har gitt et godt år for stormåker med flere reir og varslende foreldrepar. Alker og lomvi har fortsatt stabile bestander med flere større og velutviklede unger i reirhull.

 Vi oppfordrer folk til å vise hensyn til 50 meters grense for sjøfuglreservatet og generelt vise hensyn til rugende sjøfugl. 

Se årets registreringer her. 

måkeunger Gråmåke kull i bergsprekk

Godkjente valglister

Utsira Fellesliste og Utsira Bygdeliste har levert inn følgende godkjente valglister.

nullhttps://www.regjeringen.no/contentassets/c28bcddf4d93438e8bfd717ddf65b57a/valg-logo.gif     Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2015


Det skal avholdes kommunestyre- og fylkestingsvalg mandag 14. september 2015.

Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ. Fylkestinget behandler saker som gjelder videregående opplæring, fylkesveger og ferjestrekninger, lokal kollektivtransport og kulturtiltak. 

Kommunestyret er kommunens øverste organ. Her blir det tatt beslutninger i lokale saker som blant annet gjelder barnehager, barnevern, plan- og arealspørsmål, grunnskole, helse- og omsorgstjenester og kultur.

Valgstyret i Utsira Kommune har godkjent to lister til Kommuestyre og fylkestingsvalget 2015:

GODKJENTE VALGLISTER TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Utsira Valgstyre har i møte den 26. mai 2015 godkjent følgende valglister til kommunestyrevalget i Utsira kommune 2015:

UTSIRA FELLESLISTE

1.       Marte Eide Klovning                   1983      Stemmetillegg

2.       Bjørn Jostein Sandmo                1963

3.       Maria Vorre Thomassen            1986

4.       Tor Erling Skare                           1978

5.       Elisabeth Austrheim                   1996

6.       Kai Børresen                                1962

7.       Katrine Klovning                         1988

8.       Frode Skare                                 1972

9.       Anny Austrheim                          1959

10.    Håvard Nordvik                           1975

11.    Bjørg Skålnes                               1946

12.    Knut Ese                                       1979

13.    Tove Helen Grimsby                   1969

14.    Gunnar Eek                                  1995

15.    Erik Sandmo Eriksen                   1995

16.    Arne Klovning jr.                         1980

17.    Eivind Haugen                             1989

 

UTSIRA BYGDELISTE

1.       Geir Helge Rasmussen                       1967      Stemmetillegg

2.       Daniella de Vreeze                             1961

3.       Margrethe Lindestad                         1982

4.       Arvid Magne Hansen                         1962

5.       Irene Austrheim                                1961      

6.       Vebjørn Botn                                       1996

7.       Florinda Ellingsen                               1963

8.       Jan Kristian Mathiassen                               1976

9.       Josephine Nesse                            1977

10.    Borislav Angelov Angelov                1983

11.    Vibeke Thomassen                             1990

12.    Johannes van Kampen                       1961

 Vedtatt av Utsira Valgstyre den 26. mai 2015.    Utsira 3. juni 2015 – Arnstein Eek, sekretær i Utsira Valgstyre.

Høring - revisjon av Energi- og klimaplan

Utsira Formannskap vedtok i f-sak 27/15 den 21/04 å sende ut revisjon av Energi- og klimaplan 2015 - 2019 på offentlig høring. Høringsfrist er satt til 6 uker og innspill må være mottatt innen den 26. juni 2015

Forbruk av energi og direkte utslipp av klimagasser bidrar til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Klimagasser utgjøres av flere klimafiendtlige gasser og oppgis normalt i CO2 ekvivalenter. Det redegjøres kort for ulike klimagasser. Vi har presentert de viktigste utslipp som skjer innen vår kommunegrense, der rutebåten vår livsnerve inn til fastlandet utgjør største utslippskilde.

Utsira Kommunestyre har vedtatt ambisiøse mål om at kommunen skal framstå som en nullutslippskommune innen 2020. Vi er den kommunen i landet som har minst utslipp av CO2 til atmosfære og har kortest vei til å nå dette mål. Samtidig krever det at vi analyserer hvor våre utslipp kommer fra og hvordan vi kan redusere våre utslipp av klimagasser.

Dette er andre generasjon av Energi og klimaplan for Utsira Kommune første 2010-2014 vedtatt i 2009. Mandatet fra kommunestyre har vært å korte betydelig ned på tiltak og innhold i plan. Samt å oppdatere statusdel og vise endringer siden sist vedtatt plan. Nyere tiltak skal knyttes bedre opp mot økonomiplan.

Planforslag til Energi- og klimaplan 2015-2019 (Klikk på lenke eller forsidebilde for plan i pdf)

Forside endergi og klimaplan

Høringer merkers revisjon energi og klimaplan 2015-19 og sendes til:

Utsira Kommune

Postboks 63

5547 Utsira Kommune

Eller på epost til post@utsira.kommune.no  

 

 

 

Kåring av Utsira Kommune sitt mest attraktive friluftslivsområde

I forbindelse med friluftslivets år 2015 er alle landets kommuner blitt utfordret til å kåre sitt mest attraktive friluftslivsområde.

 

Les brevet med utfordring fra statsråd Tine Sundtoft i Klima og Miljødepartementet.

Vi holder på å rullere helhetlig kulturplan som også involverer idrett og friluftsliv. I denne planen har vi en oversikt over våre mest verdifulle utfartsområder/badeplasser o.l. Finnes det andre områder som bør være med i en avsteming? Det fem mest populære områder vil bli med i en Internett-avstemming (poll). Det vil bli en markering senere på året ved Utsira sitt mest attraktive utfartsområde.  

Legg inn dine fem beste turmål på Utsira. Enten som en kommentar på Revisjonsside for kulturplan eller via epost på post@utsira.kommune.no. Frist 7. mai

Vi har opprettet en egen side for rullering av kulturplanen: 

Egen facebookside om kulturplan 

Områder med særlige friluftslivsinteresser: (fra gjeldende helhetlige kulturplan 2008-2012) 

Småvågane badeplass/utfartsområde:
Idyllisk og grunn vik i Nordviksvågen. Grov rullestein og tare medfører at området er mindre benyttet som badeområde. Området er regulert som område med særlige friluftsliv- og kulturminneinteresser i arealdel til kommuneplan for Utsira kommune. Det er også en eldre fangstgrop for måkefangst "måkahus" i området. I april 2006 har Nordevågens Venner oppjustert badeplass med nye benker og sammenleggbar brygge/platting. Som et partnerskapsprosjekt. Kommunalt tilskudd kr 7.000 fra overførte midler

Tuevågen badeplass:
Langgrund og sandholdig vik nær bebyggelse i sør. Badeplassen ble mye benyttet før. En utslippsledning går ut i sjøen ca. 60 meter utforbi sandstrand. Tilrettelegging: livbøye på sjøhusvegg ved Tuevågen.

Krossen badeplass:
Badeplass i nord. Et større ferskvannsbasseng på land, som tidvis overskylles med sjøvann, råtnende vann på sensommeren og store flate svaberg til å ligge å sole seg på. Krossen er den tradisjonelle badeplassen for befolkningen på Utsira.

Kjøpenhavnsund badeplass:
Smalt og langt sund i sørvest, sundet er 2-3 meter bredt og det går ofte kraftig strøm gjennom sundet. Svabergstrand.

Børgestødel turområde/utkikkspunkt:
Regulert som kulturminne i arealdel til kommuneplan. Området antas å ha vært en eldre bygdeborg fra folkevandringstiden. En loshytte fra ca. 1950 er bygget på toppen. Det er egen trapp med gelender opp til Loshytta. Området rundt oppstigningen til Børge preges av kulturlandskap i godt hevd med aktivt sauebeite hele året, potetkjeller, og høye steingarder.

Måkskitmyr turområde/fugl (skøytebane-vinterstid):
Grunnt ferskvannsområde nordøst på øya. På nordsiden av Måkskitmyr finnes eldre hustufter fra folkevandringstiden, regulert som kulturminne. Området rundt Måkskitmyr preges av kulturlandskap i god hevd med aktivt husdyrbeite av storfe/sau. Det er rikt fugleliv i området. Ender, svaner, gjess og vadefugl blir regelmessig sett i området. Området fungerer også som myte og vaskeplass for måkefugl. Vinterstid fryser vannet lett og området blir flittig brukt som skøyte og ishockeybane om vinteren.

Gamle fyrveien rusleløype:
Den gamle forbindelsesåre fra fyret og ned til havna i nord ved fyrkai. Samt fyrvokter sti fra Loddvar Mathiassen og raskeste veien opp til fyret om vannverket. Løypa kan med enkle midler opjusteres som rusleløype for eldre og uføre.

Pedleneset utkikkshytte for fugl (sjøfugl):
Fugleinteresserte har satt opp en observasjonshytte ved Pedleneset på nordvest. ’Skåde-bua’ (hytten) fungerer som regnskydd for folk som skal se på trekkende sjøfugl.

Bunkers på Aust utkikkspunkt:
To kanonstillinger fra andre verdenskrig fungerer som utkikkspunkt mot havet i sørøst. På godversdager med god sikt kan en se inn på Haugalandet og helt inn til Folgefonna. Bunkers gir vind og regnskydd for fugleinteresserte som skal se på trekkende sjøfugl.

Helganes utfartsområde:
Viktig utfartsområde for lokalbefolkning. Gode fiskemuligheter i Helganesvika, gode teltplasser og det finnes flere kulturminne i området.

Øygarden utfartsområde:
Ett større flatt område i Vestremarka, der det tidligere har vært organisert folkesamlinger på høytidsdager. Området er godt egnet som fotballøkke og andre leiker. Området har spor etter åkerbruk og eldre hustufter fra folkevandringstiden og er regulert som kulturminne i arealdel til kommuneplan for Utsira kommune.

  •  
 

Politi-besøk

Administrasjon og ledelse har gjennomført årlig politiråd og skole/barnehage har hatt kjekt besøk i dag. Nedenfor får du et innblikk i politiets besøk i Sirakompasset (skole og barnehage)

I barnehagen ble det delt ut reflekser og snakket om hva politiets arbeide består av. Barna viste allerede at politiet er de som fanger tyver, arresterer dem og setter dem i fengsel. Vi snakket om at politiets arbeid er mer enn bare det. Det er de som skal passe på alle barn og hjelpe f.eks. når der skjer trafikkuhell, i samarbeide med brannvesen og sykebilen. Vi fikk godkjent «Vennesyklen», politiet sa det gikk greit og sitte 3 på sykkelen, om barna lovede de skulle kjøre forsiktig.

På skolen fikk alle hilst på politiet også. Både på skolen og i barnehagen var det store spørsmålet: «Har dere egen politibåt?»

Det hadde de ikke, og i dag måtte de derfor reise med Røværfjord, uten politibilen. Neste gang de kommer på besøk, vil de ta med bilen. Ungdomsskolen talte litt med politiet om yrkesvalg og om politiet alltid hadde ønsket seg å bli politi. Frida og Ida Sofie fra 2. klasse sang for oss før vi sluttede samlingen av:

 

Bæ-bu bæ-bu sangen:

En brann er ikke tull

Du må ringe 1-1-0

Liten glo blir fort til flamme

Du må ringe med det samme

Så før brannen står for full,

og du mister gods og gull

Må du ringe 1-1-0

 

Har du fått en tyv på do

Må du ringe 1-1-2

Er noen veldig slem mot deg

Må du ringe i en fei

Er det noen der mon tro

som prøver stjele no

Må du ringe 1-1-2

 

Har du veldig vondt et sted

Må du ringe 1-1-3

Hvis et liv kan gå tapt

Må du ringe veldig kjapt

Har du falt ned fra et tre

Slått et hull i ditt kne

Må du ringe 1-1-3

 

En brann er ikke tull,

du må ringe 1-1-0

Har du fått en tyv på do

Må du ringe 1-1-2

Har du veldig vondt et sted

Må du ringe 1-1-3

Det er lett å huske det!

Selveste politiet i Barnehagen

 

 

 Av.. Julie Faurholt

 

Vi markerer 150 års jubileum til fotografen Anders Beer Wilse

Wilse besøkte Utsira i 1913 og samtlige foto fra besøket er utstilt i foajeen på Siratun.

Norges mest anerkjente natur- og folkelivsfotograf Anders Beer Wilse markeres i år med 150 års jubileum siden fødsel i Flekkefjord. Wilse var en aktiv friluftsmann og likte å reise hele nasjonen rundt på jakt etter vår kulturarv. 

Det finnes en egen lekker side om Wilse-jubileet her og hver dag publiseres et nytt daglig Wilse-foto på facebook her 

De tolv fotografier fra Utsira er bevart på glassplater i 

null

Ta turen innom for å se alle Wilse sine foto fra Utsira. 

 

Kommunereform-rapport lagt fram på Utsira.

Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité og 10 ordførere fra øykommune-prosjektet var samlet på Utsira 12. mars for rapport-slipp. På oppdrag fra ti øykommuner uten landfast forbindelse har Norsk senter for bygdeforskning utredet mulige konsekvenser av ny kommunestruktur for slike kommuner.

Det er knyttet stor spenning til hvordan det skal bli tatt hensyn til øykommunene sine store utfordringer i den pågående kommunereforma.

 Nyhetsbilde  Rapport og sammendrag nederst i denne lenke. 

Enkelte kommuner har til dels store avstandsulemper. Dette gjelder ikke minst kommuner uten landfast forbindelse. Betydningen av avstandsulemper har tidligere knapt vært vektlagt i kommunereformens kunnskaps-grunnlag. Utredningen er i første rekke en erfarings-innhenting som supplerer kommunereformens beslutningsgrunnlag når det gjelder øykommuner uten landfast forbindelse. Utredningen vil også ha overførings-verdi til andre små distriktskommuner med avstands-ulemper.

Noen anbefalinger – en geografisk tilpasset kommunestruktur
Vår anbefaling til de folkevalgte i øykommuner og andre avstandspregede kommuner er å
være lydhøre for alle signaler i tida som kommer, men å lytte mest til egen befolkning. De
er de som har valgt de folkevalgte til å være sine ombudsmenn. Til administrasjonen er vårt
råd å planlegge for å fortsette som egne kommuner. Vi anbefaler også at representantene
for øykommunene stiller overordnede myndigheter følgende spørsmål:
1. Mener samfunnet alvor med målsettingen om å bevare hovedtrekkene i
bosettingsmønsteret?
2. Mener samfunnet alvor med målsettingen om at den lokale velferden skal være den
samme over hele landet?
Om svaret på disse to spørsmålene er ja, og dersom man tar inn over seg landets
mangfoldige geografiske beskaffenhet og topografi, må landet ha en kommunal inndeling
og et inntektssystem som gjør det mulig å oppfylle disse to målsettingene. Dette innebærer
at kommuner vil ha ulik størrelse også i framtida og at interkommunalt samarbeid vil
eksistere også etter en kommunereform.
 

Presseklipp om rapporten;

NRK  - Rogaland   Sogn og Fjordane

TV Haugaland - vi vet vi er små