Friskmeldt 13. september 2016

DRIKKEVANNET kan etter siste ekstra vannprøve FRISKMELDES på hele Utsira! Tiltakene vi har iverksatt med kloring og utspyling har virket. I dag vil vi ha UTSPYLING fra endestasjon Skarvanesvågen og dette for å sikre godt vann framover ut til sluttbrukerne våre på hele Utsira. Beklager igjen de ulemper dette med dårlig kvalitet på drikkevannet har medført for dere!

Utsira Kommune har et generelt forbud mot brenning av rape, søppel, hjemlet i egen forskrift ut fra forurensningsloven som gjelder hele året. 

Allemannsretten gir rett til ferdsel og opphold i naturen. Og leirbålet hører med til kafferasten eller overnattingsturen. Men når og hvor er det egentlig tillatt å tenne bål? Oppdatert med ny forskrift om brannforebygging fra 2015.

Bålrettens grunnsetning er nå formulert slik: (du må tenke selv, gnistspredning, vind og andre forhold?) Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

«Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.»

Alt fra engangsgrilling til sigarettrøyking og fyrverkeri kan etter omstendighetene altså representere et lovbrudd – hvis det gjøres på en måte som er brannfarlig.

De viktigste bålreglene står forskrift om brannforebygging fra 2015.  Forskriften trådte i kraft 1. januar 2016 og er vedtatt med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven fra 2002.

Det står ingen ting om bål i friluftsloven. Men den generelle hensynsregelen i § 11 gjelder også her. Den som benytter seg av allemannsretten skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.

St. Hansbålet Bålbrenning i sommerhalvåret kan som hovedregel bare gjøres etter tillatelse fra kommunen. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Et bål i strandkanten kan derfor være lovlig. Men bål på bart fjell vil som regel skade underlaget, og derved være et brudd på hensynsregelen i friluftsloven.

Utsira Kommune setter pris på sporløs ferdsel, brenning av bål i strandsteinene kan skape stygge bruddflater i berg. Bygg opp ildsted og riv ned etter bruk er vår oppfordring. 

Uteskolen er flittige brukere av bål og stormkjøkken på sine turer i høst og vintermånedene. 

Området er allerede regulert som område for framtidig akvakultur i kommuneplanens arealdel 2012-2022. Det ble utarbeidet KU og ROS for alle nye tiltak i kommuneplan inkludert dette landbaserte anlegg. Anlegget er avhengig av ny strømforsyning for at anlegg skal kunne realiseres. Bygg over settefiskanlegg kan føres opp til 11 meter gesimshøyde og tankanlegg for vann og oksygen inntil 14 meter over planeringshøyde på 5,5 meterskote. 

Saksframlegg fra formannskap med vedtatt høring og høringsfrist 6 uker fra kunngjøring.

Forslag til reguleringsbestemmelser.

Forslag til reguleringsplan 

Planbeskrivelse for detaljregulering 

Utsira Formannskap vedtar å legge ut detaljregulering for landbasert settefiskanlegg i Nordvik ut på høring. Høringsfrist settes til 6 uker fra kunngjøring.

Høringsforslag sendes til 

post@utsira.kommune.no 

Høringsinnspill må være sendt innen 6. oktober 2016

saksbehandler 

Området er allerede regulert som område for framtidig akvakultur i kommuneplanens arealdel 2012-2022. Det ble utarbeidet KU og ROS for alle nye tiltak i kommuneplan inkludert dette landbaserte anlegg. Anlegget er avhengig av ny strømforsyning for at anlegg skal kunne realiseres. Bygg over settefiskanlegg kan føres opp til 11 meter gesimshøyde og tankanlegg for vann og oksygen inntil 14 meter over planeringshøyde på 5,5 meterskote. 

Saksframlegg fra formannskap med vedtatt høring og høringsfrist 6 uker fra kunngjøring.

Forslag til reguleringsbestemmelser.

Forslag til reguleringsplan 

Planbeskrivelse for detaljregulering 

Utsira Formannskap vedtar å legge ut detaljregulering for landbasert settefiskanlegg i Nordvik ut på høring. Høringsfrist settes til 6 uker fra kunngjøring.

Høringsforslag sendes til 

post@utsira.kommune.no 

Høringsinnspill må være sendt innen 6. oktober 2016

saksbehandler 

Hver brunskogsnegl kan legge opptil 400 egg i løpet av en sesong og uten noen form for bekjemping så kan vi få et stort, ekkelt og langvarig snegleproblem. Brunskogsnegl Arion vulgaris er en av ti svært høy risiko-arter på Utsira Kommune sin svarteliste (fremmede arter som bør fjernes fra Utsira).

Brunsneglene får en oppblomstring i hager og vegkanter som ikke er klippet. Der sneglene får god skygge og bevarer fuktigheten. Særlig kratt som vokser opp under hekker og andre villniss. Brunsneglen klarer ikke å konkurrere med våre lokale svartsnegl og blekkjølsnegl ute i utmarka. 

 Vår lokale svartskogsnegl som hører hjemme på Utsira.

Beste bekjemping er fortsatt å plukke, strø salt eller sprute salmiakkblanding (2/3 vann) på sneglene etter en regnværsbyge eller en fuktig kveld/morgen.

Det finnes en flott side med flere bidragsytere som har menge gode tips om bekjemping av brunsnegl. 

Granulat (gift) og nemaslug (nematode, innvollsmark som gjør sneglene syke slik at de dør) er andre måter. Mange har positive erfaringer med nemaslug, men det krever oppfølging dersom man skal ha suksess med ferskvare-makken. Her er to måter som brukes i Fredrikstad hvor brunskogsneglen først ble registrert i Norge: (sakset fra Fredrikstad Kommune) 

Kannibalmetoden

Sivilagronom Torstein Mo har utviklet en metode som benytter seg av nematodene og sneglenes kannibal-adferd. Det er mange positive erfaringer med bruk av kannibalmetoden hos hageeiere, men i kontrollerte forsøk hos Nibio(tidligere Bioforsk) er det så langt ikke klare effekter fra middelet på de store sneglene.  Av de små sneglene har de sett at 80 % av disse dør. Det er derfor anbefalt å bruke Nemaslug® når sneglene er små. Det vil si på våren og etter eggklekking på høsten. Kannibalmetoden utføres slik:

• Bland Nemaslug® med vann, ca. 1 ts til 1 liter vann på 20 °C
• La denne blandingen stå i skyggen i ca. 1 time før den skal brukes. Rør litt i blandingen innimellom.
• Samle mengder med snegler og klipp disse i to.
• Hell Nemaslugblandingen over sneglene. Rør rundt med en pinne eller lignende. La sneglene være i blandingen i 5 minutter for at nematodene skal trenge inn i sneglene.
• Legg ut de klipte sneglene med Nemaslug® på skyggefulle og fuktige steder. Man trenger ikke legge ut så mange på hvert sted.
• Andre snegler kommer og spiser av åtet og blir smittet. Etter noen dager svekkes sneglen, den beveger seg langsommere og dør.
• Nematodene og bakteriene har formert seg inne i sneglen og er klare for at nye brunskogsnegler skal komme.

Lecakule- og vørterølmetoden

Dersom man ikke vil plukke og klippe snegler kan man lage en felle med Nemaslug® blandet i vørterøl. Prinsippet er at sneglene skal drikke, få i seg Nemaslug® og gå ut igjen. Dette er derfor en drikkestasjon og ikke en felle for å fange sneglene. Metoden gjennomføres slik:

• Bruk en tom isboks, juicekartong eller lignende.
• Boksen må være mørk da nematodene ikke tåler lys. Den kan eventuelt males.
• Lag noen hull ca. 5 cm oppe i boksen så sneglene kommer inn og ut igjen. Hullene bør ikke være større enn ca. 15 mm.
• Legg i ca. 2 cm med leca-kuler (så sneglene ikke skal drukne).
• Bland ¼ ts Nemaslug® per flaske lunken vørterøl (0,33l). Eventuelt kan litt av vørterølet byttes ut med vann (Max 50 % vann). Erfaringsmessig har ufortynnet vørterøl best lokkeeffekt.
• Det er viktig at det er alkoholfritt øl som brukes. Ifølge de som har testet det ut foretrekker sneglene Ringnes vørterøl.
• Hell blandingen over lecakulene, slik at det dekker.
• Sett på lokk for å hindre lys og fordamping. Legg på stein.
• Sett boksen et sted man forventer at det er snegler.
• Inspiser og fyll etter med blandingen etter behov.
• Rør rundt i boksen med pinne e.l. for å få fram øl-lukten. Slik får man også tilført oksygen til nematodene og rørt dem opp hvis de har falt til bunnen. 

På fredag den 27. august kl 15.00 viser Filmfestivalen i Haugesund Woody Allen sin film 'Cafe Society' i Sirakompasset: 

Les om visning på Utsira i Den Norske Filmfestivalen sitt program

Se film-trailer fra Cafe Society 

Bestille billetter til Sirakompasset via Edda Kino sitt billettsystem 

  klikk for lenke

Vi har også flyttet vår faste Bygdekino-visning fra torsdag til fredag slik at vi får en skikkelig filmaften i Sirakompasset. kveldens visninger i regi av Bygdekinoen: 

Fredag 26.08.2016Plakat

Kl 18:30, Oppdrag Dory 2D (norske s... Aldersgrense: 6 år Disney Pixars "Oppdrag Dory" gjenforener vår alles favoritt; den glemsomme blå kirurgfisken, Dory, med vennene hennes Nemo og Marlin på søken etter svar om fortiden hennes. Hva husker hun? Hvem er foreldrene hennes? Og hvor lærte hun å snakke "hvalsk"? Oppdrag Dory svømmer inn til kinoene i Norge 26. august. Omtale     Trailer     Utskrift

Kl 20:00, Suicide Squad (2D) Aldersgrense: 12 år Et hemmelig byrå rekrutterer superskurker til å gjøre farlige, hemmelige oppdrag, i bytte mot benådning... Omtale     Trailer     Utskrift

Viktige datoer u-skolen høst 2016

28.09.16               VGS dag 10.-trinn

05.10.16               VGS dag 10.-trinn

15.11.16               prøvemuntlig

23.11.16               tent hovedmål

25.11.16               tent matematikk

29.11.16               tentamen engelsk

01.12.16               tentamen sidemål

Uke 49 Jobbdager 10.-trinn

2017

Uke 8 VGS dager 9.-trinn

Uke 19  Jobbdager 9.-trinn + jobbskygging 8.-trinn

Karl Hagelund sin avdøde kone Turid fra Frogner var niesen til Hersleb Helgesen jr. Karl er en kjent skikkelse i det norske fuglemiljø og han hadde et lengre opphold på Utsira i 1967, som resulterte i at hordykker og lappsanger ble nye arter for Utsira. 

Maleri fra Nordevågen.

Bildet er malt av A. Bertelsen i 1901 og viser Nordevågen sett fra Varen.

Bilde ble gitt til Utsira kommune den 4. august 2016 av Karl Hagelund fra Stokke i Vestfold.

Han har følgende link til Utsira:

Svigermor hans er Karoline Helgesen, født 06.02.1911 (Hun var søster til Hersleb Helgesen jr). Se bilde på side 127 i bygdeboka.

Karoline og Einar Martin Valler hadde i allefall to døtre Bjørg og Turid. Turid var gift med Karl Hagelund.

Bilde kom i Vallerfamiliens eie på følgende måte:

Da Bjørg skulle innskrives til dåpen i 1939 gikk de til presten i Østre Aker. Da han hørte at mora var fra Utsira sa han at han hadde mottatt et bilde fra folket på Utsira da han sluttet som prest der. Han sa at det er mye bedre at dere som har slektsrøtter på Utsira har bildet og han ga bilde til Karoline.  

Ved deling av boet i 1985 fikk Turid bildet. Nå er familien enige om at bilde skal være i Utsira kommunes eie.

Bildet er brukt som omslagsfoto på bygdebok for Utsira. Karl Hagelund fikk bilde avfotografert og restaurert i Nasjonalgalleriet da.

Utsira Kommune setter stor pris på gaven fra familien Hagelund. Maleriet vil få en sentral plass på Siratun. Andre objekter i kommunen sin kunstsamling med motiv fra Utsira utgjør årets sommerutstilling i Fyrgalleriet. Vi oppfordrer folket å ta turen opp til fyret. 

Utsira 04.08.2016

Arnstein Eek 

Planen opprettholder spor fra 2008 - 2012 planen med støtte til frivillige lag og foreninger og tydeliggjøring av betydningen av den gode dugnadsånden. 

De faste aktiviteter og frister for innspill i årshjulet  er fortsatt en bærende del av kulturarbeidet. Les mer i kulturplanen.

Planen har også en egen Facebookside for de som ønsker å delta i prosess med åpne kontaktmøter, revisjon av årlige handlingsprogram og samarbeidspartnere i fremtidige søknader innen kultur, idrett og friluftslivsområdet. 

Årets tellinger viser en svak oppgang i antall hekkende toppskarv og fortsatt stabilt for alkefugl. Det virker som om Spannholmane har vært spart for de verste predasjoner fra kråke, ravn og vandrefalk i år. Som tidligere år er det mye sjødammer fra sjøsprøyt som har gjort mange av hekkeplassene uegnet til hekking. Vi ser også samme trend med flere hekkende måkefugl de seneste år. Det er fortsatt store mengder med mytende og rastende (ikke hekkende) svartbak, svartand og ærfugl i området.

Se tabell over telledata fra 1992 til 2016.

En litt spesiell 'gulbeinlomvi' ble sett i mai på Spannholmane. Fuglen hadde fortsatt tilhold og oppholdt seg med de rastende lomviene som lå på sjøen utenfor Spannholmane.  

  Foto: Isak Grimsby 

Vi minner om ferdselsforbudet og at folk respekterer 50 meter-sonen rundt Spannholmane i fredningstiden, slik at våre hekkefugler fortsatt kan ha det trygt i naturreservatet. 

  Klikk på bilde for plan i pdf

Høringer sendes til post@utsira.kommune.no eller til Utsira Kommune, postboks 63, 5547 Utsira

Høringsfrist: 18. juni 2016 

Utsira Kommune har nå tildelt gateadresser til samtlige adresseverdige bygg i kommunen og vi er dermed den andre kommune i Rogaland med 100% dekning av gateadresser (Karmøy Kommune første).  Se utsendelsebrev.

De fleste i kommunen opererer med postboks adresser og vil nok fortsette med det. Adressenavn er imidlertid viktige knyttet opp mot nød-etatene, slik at disse finner hurtig fram. Tildelte adresser gjør det også enklere å bruke digitale tjenester. 

Utsira Kommune har 216 adresseobjekter og det er mulig å se disse på seeiendom.no ved å klikke på adresse.

Utsira Kommune har valgt å adressere etter avstandsprinsipp. Der gatene adresseres fra sør mot nord, med oddetall på høyre side og partall på vesntre side av veg. Husnummer opptil 10 ligger opptil 100 meter fra startpunkt på gata, husnummer 20 200 meter, husnummer 100 1 km, osv. 

Utsiravegen er lengste vegen med over 2 km veg og 85 ulike adresseobjekt. 

I utsendelsebrev er det også nevnt hvordan de ulike huseiere skal sette opp sine egne nummerskilt. 

Skilting

Huseier plikter å sette opp adressenummerskilt, jfr matrikkelforskriften § 57-2. For at det skal kunne leses i mørke, bør det bare brukes standard skilt med svarte tall og svart kantbord på hvit reflekterende bunn. Skiltet skal plasseres slik at det er tydelig hvilken bygning/inngang det hører til. Skiltet må også være lett synlig fra vegen. Ligger huset tilbaketrukket mer enn ca. 10 meter fra fortau/veg, bør adressenummerskiltet plasseres på gjerde eller på en stolpe i gjerdelinja, og på den siden av huset som vender mot vegen. Dette gjør det lettere å finne fram også i mørket for bl.a. brann- og ambulansepersonale.

Innen 2015 er det lovpålagt gjennom matrikkellova at alle hustander skal ha veiadresser. Formålet er at adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger som det er viktig å finne fram til. Gateadresser fører også til at det blir enklere for myndigheter å knytte person til bo og arbeidsadresse. Adressene vil også bli benyttet til aktuell informasjon i private og offentlige arkiver.

I slutten av 2011 vedtok formannskapet å opprette en komité for prosjektet som bestod av ordfører Jarle Nilsen, varaordfører Marte Eide Klovning, leder av eldrerådet Jostein Nilsen og sekretær Arnstein Eek. I komiteens første møte kom det forslag til 30 ulike vei-navn for å bevare flest mulig vei-navn på stikkveier og garder på Utsira Dette ble senere redusert til 12 forskjellige vei-navn da man fant ut at for mange navn på Utsira ville være krevende både opp i mot gjennomføring og kostnader.

De siste ble blant de første :-) 

Utsira Kommune fikk mye oppmerksomhet omkring arbeidet med adressering av adresseverdige objekter. Med stor pågang fra hovedstadspressen. Øya uten adresser nrk.no ,  Her har ingen adresser vg.no ,  osv

Etter behandling i kommunestyre i november 2015 ble de endelige gatenavn for Utsira seende slik ut: 

 klikk for en større versjon

Dersom det skal gjøres bestillinger til etter 21. august i år, rettes disse til andersmyklebost@gmail.com  eller på mobil 41852330

Bestillinger før 21 august til Naustkos AS

Se vedlagt program 

 klikk for større versjon 

Sykemelding og virus.

Fra 07. Mars ble jeg sykemeldt 40%. Det vil si at jeg i teorien er sykemeldt 40% av en 60% stilling. Dette skal i teorien bety at jeg skulle jobbet 1 dag i uken. Som ordfører er ikke det like lett å praktisere. Man kan ikke velge bort alt, og i og med at det er et verv jeg har, så kan ikke dette måles i en stillingsprosent, selv om det er det som ligger til grunnlag for min lønn. En kan ikke si til en journalist som ønsker et intervju at, «nei dessverre, jeg har brukt opp mine timer denne uken, så du får ringe neste uke». En kan heller ikke velge å la en sak eller et viktig møte vente til en annen gang fordi jeg ikke har flere timer igjen av arbeidsuka mi.  Det har imidlertid vært greit å ha denne sykemeldingen fordi det da har gitt meg bedre samvittighet for å kunne sende andre på møter og oppdrag denne perioden. I tillegg har det vært mye sykdom som følge av NORO-viruset og jeg har både vært hjemme med syke barn og vært syk selv. Nå håper jeg viruset har forlatt øya, og at vi nå kan gå våren i møte med friske barn og voksne.

Driftsmøte med Kolumbus og Rutebåten Utsira

Som representant for eieren av Rutebåten Utsira blir jeg invitert til å delta på de årlige driftsmøtene som holdes mellom Kolumbus og styret i Rutebåten Utsira. Det har vist seg å være nyttig for å få den rette informasjonen på bordet ifht. hvem som har ansvar for hva når det gjelder økonomi og drift. Det årlige verkstedsoppholdet til Rutebåten har mange ganger blitt omtalt i media, og som oftest med frustrerende kommentarer fra både innbyggere, Kolumbus og undertegnede. Vi har lenge fått høre at det er en avtale som ligger til grunn for at det er Røværfjord som går inn som reservebåt i perioden hvor vår båt er på sitt årlige vedlikeholds-opphold. Dette er noe Kolombus avkrefter. Det foreligger ikke noen formell avtale på dette. Problemet er at det ikke finnes andre båter som kan benyttes av Utsirasambandet. Det er flere båter langs kysten som sikkert kunne gått ruten, men disse går i andre rutesamband og er ikke tilgjengelige. Dermed er det ikke så mye en kan gjøre med dette. Styret i Rutebåten har prøvd flere ganger å lete etter andre alternativ, uten hell.

Røværruta blir snart lagt ut på anbud, og det er meldt ifra, fra styret i rutebåten, at det er ønskelig fra Utsira sin side at det da blir tatt hensyn til at båten som skal gå i Røværruta også vil være mer egnet for å benyttes som erstatningsbåt for Utsirasambandet.

Vi setter pris på at vi får låne Røværfjord hvert år i 3 uker, men samtidig er vi ikke fornøyd med tilbudet. (Det er hverken båten eller Røvær sin skyld, slik jeg forstod flere oppfattet meg ifjor da jeg kommenterte saken.) Båten er flott på blankt hav, men dessverre blir mange skremt av overfarten når det er kuling. Vi ønsker at reisende til Utsira skal få en god opplevelse på havet hele året, og ikke at noen aldri kommer tilbake pga. en dårlig opplevelse. Så vi får håpe at det i nærmeste framtid vil dukke opp en båt som tåler sirafjorden litt bedre.

Karmøy kommune på Utsirabesøk

Etter flere mislykkede forsøkt pga. været kom Ordfører, varaordfører og gruppelederen til SP seg til Utsira for kommunebesøk. Karmøy AP, Krf og SP har i sin samarbeidsavtale skrevet at de skal gå i dialog med Utsira kommune for å se etter nye kommunale samarbeid og for å vise interesse for at Utsirasambandet kan flyttes til Karmøy. Med på møtet fra Utsira var ordfører, varaordfører og gruppelederne for Felleslista og Bygdelista.

Utsira kommune og Karmøy kommune har i dag samarbeid om brannvern og kartverk. I tillegg er det god dialog mellom administrasjonene, slik at spørsmål kan rettes ved behov. Hovedtema for møtet ble anløp av Rutebåten. Som kjent har Utsira kommune tidligere fått utredet alternative anløpssteder på Karmøy. Det har vært avholdt folkemøter i forbindelse med fremlegging av rapporten, formannskapet har vært på befaring og ordfører ++ har vært på møter med Karmøy kommune, Åkra Vekst, og Visnesgroup. Visnes kom som et forsalg i etterkant av utredningen, og som følge av at Utsira kommune ikke ville bruke mer midler på utredning, valgte Karmøy kommune selv å utrede Visnes som et alternativ på lik linje med de andre forslagene. Dette ble fremlagt på møtet her på Utsira.

Karmøy ytret, som tidligere, at de vil være behjelpelige med det de kan dersom vi ønsker å flytte anløpsstedet til Karmøy. Dette vil de videreformidle til Fylkeskommunen. Det ble sagt av representanter fra Utsira at befolkningen er delt i denne saken, men at bekymringen mest ligger i at det ikke skal være et godt nok kollektivtilbud på Karmøy for å komme seg videre. Da med tanke på de gående passasjerene. Dette synet delte Karmøybuene, og mente at her er det Fylkeskommunen som må «sikre» et bedre tilbud, da det er de som drifter bussene.

Det ble enighet om at saken blir diskutert med fylkeskommunen igjen, der en ber Fylkeskommunen om å se på nytteverdien av å flytte anløpsstedet, vil det gi et samfunnsmessig løft for Utsira? vil det bli billigere å drifte sambandet for Fylkeskommunen? hva vil en ny kai koste? hva er realistisk å forvente av kollektivtransport fra det evt. ny anløpet? osv.

Det er gjort en lignende henvendelse til fylkeskommunen i fjor April, uten respons, men nå er saken tatt til den nye fylkesordføreren og rådmannen, så vi håper at et svar vil komme innen rimelig tid.

Ellers er det et ønske om at saken igjen blir diskutert i kommunestyret. Det er nå en ny liste på plass i kommunestyret, og det er behov for å diskutere hva som skal være fremgangen i denne saken videre. Saken vil bli tatt opp til diskusjon etter Kommunestyremøtet den 09.Mai, og det vil ikke bli foretatt noen vedtak, men skrevet et referat.

Haugaland Kraft

Arbeidet med å få på plass ny sjøkabel er pågående, og på styre-, eier- og generalforsamlingsseminaret 2016 ble det prosjektet referert til som et av fire store prosjektpådrag Haugaland Kraft har de kommende årene. Til sammen er det snakk om investeringer for ca. 1,5 milliard. Da blir «Utsirakabelen» relativt liten, økonomisk, i den store sammenhengen. Etter svaret fra statsråd Tord Lien i februar, om at det er nettselskapets ansvar for å levere tilstrekkelig strøm, så håper vi at Haugaland Kraft vil kunne ta størsteparten av utgiften dette vil medføre. I og med at det er åpning for kraftselskapene å kreve anleggsbidrag fra de som forårsaker det store overføringsbehovet, sitter vi nå med en utfordring i å finne en delingsnøkkel på det som vil gjenstå.  Det kan i hvert fall ikke kreves at en næringsetablerer skal måtte betale flere millioner for å kunne etablere seg på Utsira. Statsråden utelukket ikke et statlig bidrag og vi håper fylkeskommunen også er med på å dele regningen.

Ellers blir utbyttet for 2015 fra Haugaland Kraft 385 000 kr, det vil si ca. 450 000 med renter. Dette er så å si tilsvarende det det koster Utsira kommune for årlig leie av fiberkabelen. Apropos fiberkabel, så jobbes det med å få lagt fiber i mange kommuner, og det ble nevnt at de med best dekning i landet, muligens europas beste fiberdekning, var Utsira, med 120% dekning. Vi har da sikkert kapasitet til mye mer enn vi «forbruker» J

Møte med Rogaland Fylkeskommune

Ordfører, rådmann og ass.rådmann var i Stavanger i kommunemøte med Fylkes- ordfører og varaordfører, og rådmann. Valget i høst gav et politisk skifte, og fylkesordfører ønsket å gjennomføre kommunemøte med alle kommunene i Rogaland i løpet av dette halvåret. Vi fikk tilbud om å få besøk av de i Juni, men vi følte at det hastet veldig med å få presentert utfordringen med Sjøkabel og Utsira Laks, så vi ba om å få komme ned til Stavanger istedenfor.

Saker som stod på agendaen var, Sjøkabel, Utsira Laks, Solvind, Rutebåten Utsira; alternativt anløpssted, reservebåt, ny båt i 2024, tilskudd til mer rute i 2017, merking av kai Garpaskjær, vedlikehold av Fylkeskommunale kaier og kultur.

Mye av det som går på Rutebåten er svar som Kolumbus gir oss, men som vi syntes var viktig å informere ledelsen i Fylkeskommunen om. Merking av kai på Garpaskjær og vedlikehold av fylkeskommunale kaier er saker som har vært på agendaen i mange år. Alt for mange år. Jeg uttrykket en misnøye med dette, og at det generelt oppfattes fra vår side som at vi blir nedprioritert. Mange møter er avholdt i løpet av årene mine, og tidligere ordførere, med lovnad om at det nå skulle skje noe, men resultatene har uteblitt. Så får vi vente å se hva som kommer ut av dette møtet.

Ang. sjøkbabel fikk vi beskjed om å sende inn søknad. Det var ingen næringsutviklingsmidler å søke på, så søknaden blir i tilfelle behandlet og tildelt ekstraordinært. Ang. alternativt anløpssted skulle fylkesrådmannen ta kontakt med samferdselssjefen i fylket, og settes seg inn i saken. Rutebåten vil bli lagt ut på anbud 2 år før kontrakten går ut, det vil si i 2022. Ellers nevnte vi at styret i rutebåten vil søke om ytterligere midler til høstens budsjettbehandling for å oppnå «sommerrute hele året» fra 2017.

Fylkesvaraordfører kommer forøvrig på Utsirabesøk i August, og har da med seg en delegasjon fra Krf, blant annet stortingsrepresentantene Geir Toskedal og Olaug Bollestad. De er spesielt interessert i å høre mer om Vindmøllene «våre» og det kommende prosjektet til Solvind.

Informasjonsmøte

Vi ble enige om å ha et informasjonsmøte med formannskap og gruppelederne ang. Utsira Laks og ny sjøkabel, sammen med Haugaland Vekst. Denne saken er prioritet nr.1 for tiden og informasjon til politikerne er viktig. Det ble i formannskapsmøtet den 14. Mars foreslått fra gruppelederen i Bygelista at en burde sette av midler til å leie inn ekstra ressurser til å jobbe med saken om sjøkabelen og Utsira Laks. Dette stilte formannskapet seg enstemmig bak, og det er nå engasjert en person som vil samarbeide med Rådmann om videre fremdrift i arbeidet.

Permisjon

Som de fleste sikkert har fått med seg er jeg gravid, og går derfor ut i fødselspermisjon den 2. Mai. Jeg har derfor min siste arbeidsuke i uke 17. Tor Erling Skare vil fungere som ordfører og Tove Grimsby er valgt av kommunestyret til å fungere som varaordfører. Jeg vil være tilbake i arbeid fra 05. September. Så det blir en lang sommerferie i år J.  Vi sees på bygda i mellomtiden. Lykke til til Tor Erling og Tove!

Tor Erling får selv velge om han vil fortsette med ordførerloggen i mitt fravær, og hvis ikke hører dere fra meg igjen til høsten. God sommer.

Mvh

Marte Eide Klovning

Ordfører

Utsira kommune

Kommunene er delegert myndighet til å utarbeide egen forskrift som regulerer åpen brenning og brenning i småovner i den enkelte kommune. Ved Miljøverndepartementets delegeringsvedtak av 19. juli 2001 er kommunen gitt myndighet til å fastsette lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner etter forurensningsloven § 9 om forskrifter om forurensning.

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING KOMMUNEREFORMEN – UTSIRA KOMMUNE.

DATO: 4. April 2016 

Det er 159 i manntallet som for øvrig er samme manntall som kommunevalget 2015. Bakgrunnen for at vi bruker dette manntallet er at Skatteetaten ikke har klart å få oversendt nytt manntall tidsnok.

Det er avgitt 82 forhåndsstemmer

Disse fordeler seg på følgende måte:

71 stk Jeg vil at Utsira skal fortsette som egen kommune

10 stk Jeg vil at Utsira skal slå seg sammen med en av nabokommunene

1 stk Blank

 Det er avgitt 22 stemmer på valgting

Disse fordeler seg på følgende måte:

18 stk Jeg vil at Utsira skal fortsette som egen kommune

4 stk Jeg vil at Utsira skal slå seg sammen med en av nabokommunene

0 Blank

Totalt antall stemmesedler

89 stk Jeg vil at Utsira skal fortsette som egen kommune 85,5 %

14 stk Jeg vil at Utsira skal slå seg sammen med en av nabokommunene 13,5 %

1 stk Blank                                                                                                              1 %

104 stk til sammen

Dette gir følgende oppmøteprosent ca 65 %

Utsira 4. april 2016

Marte Eide Klovning             Daniella de Vreeze             Bjørn Sandmo             Geir Helge Rasmussen

Arnstein Eek