Her finner du alt om politikk og valg på Utsira.
Politikk er i vid forstand all aktivitet som bidrar til felles handling og fordeling av verdier i grupper. I denne betydningen er politikk noe som finnes i alle menneskelige samfunn. Vanligvis brukes ordet mer spesifikt om offentlig beslutningsaktivitet der målet er å styre eller lede samfunnsutviklingen
I de fleste moderne samfunn og land finnes det en stat som, om nødvendig, bruker makt for å få omgivelsene til å respektere og etterleve beslutninger som statens ulike organer har kommet fram til. I slike samfunn vil politikk være ensbetydende med den virksomheten og beslutningsaktiviteten som skjer i og rundt de ulike delene av staten. Fordi politikk i vår tid er tett knyttet til staten og statens virksomhet, omtales forskning på politikk som statsvitenskap.
Når en stat har forbindelser med andre stater eller internasjonale organisasjoner, kan både disse forbindelsene i seg selv og forskningen på dem omtales som internasjonal politikk.
Kort sagt kan man derfor si at politikk er et navn på samspillet mellom staten og det øvrige samfunnet, mens internasjonal politikk eller utenrikspolitikk er navn på samspillet mellom stater og internasjonale organisasjoner. Hvis deler av statens virksomhet er delt inn i geografiske enheter, for eksempel i kommuner og fylker som i Norge, kan vi også omtale beslutningsvirksomheten innad i disse enhetene som lokalpolitikk.
Partier og grupper som ønsker å stille ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023, må ha levert listeforslag til valgstyret i kommunen eller fylkeskommunen med ansvar for valgdistriktet de ønsker å stille til valg i, innen 31. mars klokken 12
Privatpersoner som ønsker å stille til valg, må stå på et listeforslag. De kan enten stille for et eksisterende parti eller de kan opprette sitt eget listeforslag. Hvem som helst kan opprette listeforslag, men de må oppfylle visse krav for å kunne godkjennes for å stille til valg.
Listeforslag kan opprettes elektronisk, på papir eller i en kombinasjon av disse.
De godkjente listeforslagene er grunnlaget for stemmesedlene som skal trykkes og brukes ute i valglokalene i kommunen eller fylket.
Listeforslagene skal behandles innen 1. juni. Valgstyrene sender så sine godkjente lister til Valgdirektoratet. Når vi har mottatt godkjente lister fra samtlige valgdistrikt, publiserer vi disse på valg.no.
Du kan lese mer om listeforslag i artiklene:
Fylkestinget er det øvste organet i fylkeskommunen.
Fylkestinget tek avgjerder om mellom anna vidaregåande opplæring, fylkesvegar med tilhøyrande ferjestrekningar, lokal kollektivtransport og kulturtiltak. I Oslo er det kommunestyreval og val til bydelsutval, men ikkje fylkestingsval.
Det er fylkestingsval i september kvart fjerde år, og neste gong i 2023.
I september hvert fjerde år skal det velges 169 representanter fra 19 valgdistrikt til Stortinget
e som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og er norske statsborgere, kan stemme ved stortingsvalg. Det er en forutsetning at man står oppført i manntallet (liste over stemmeberettigede).
Alle som har stemmerett ved stortingsvalget kan velges som stortingsrepresentanter. Det finnes imidlertid noen få unntak – enkelte grupper, blant annet ansatte i departementene og i utenrikstjenesten, samt dommere i Høyesterett, er ikke valgbare.
Man stemmer på lister med kandidater fra de enkelte partiene. Hvem som skal stå på listen til de forskjellige partiene, er det deltakerne på partiets nominasjonsmøte som avgjør. Selv om velgerne kan «rette på stemmesedlene» ved å endre rekkefølgen på kandidatenes navn og stryke kandidater, er det i praksis små muligheter for å påvirke personsammensetningen. Den rekkefølgen partiene har satt opp, blir helt avgjørende.
Selve valget foregår ved personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen, eller ved å avgi forhåndsstemme. Den enkelte står i dag fritt til å bestemme om man ønsker å avgi forhåndsstemme eller stemme på valgdagen. Forhåndsstemmegivingen organiseres av kommunene og kan finne sted fra 10. august til fredagen før valgdagen (nest siste fredag før valgdagen utenriks).
De fleste velger å avgi stemme på valgdagen, som ifølge loven skal være en mandag i september. Regjeringen bestemmer dato. Kommunestyret kan vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen.
Selve stemmegivningen foregår ved at man møter opp i et av valglokalene i den kommunen man er manntallsført i. Man må ha med seg legitimasjon, slik at valgfunksjonæren kan forsikre seg om velgerens identitet, og kan krysse av navnet i manntallslisten (dette for å hindre at samme person avgir stemme flere ganger). Velgeren går til et avlukke hvor alle de ulike valglistene ligger utlagt. Man velger den listen man ønsker å stemme på, og bretter denne så ingen kan se hvilken liste man har valgt. Stemmeseddelen stemples av valgfunksjonæren før velgeren selv putter seddelen i den forseglede valgurnen. Denne fremgangsmåten skal sikre prinsippet om hemmelige valg.
I Norge har vi forholdstallsvalg. Det vil si at partiene får valgt inn representanter i forhold til hvor stor oppslutning de har blant velgerne.
Landet er inndelt i 19 valgdistrikter som følger de gamle fylkesgrensene før regionreformen. Folketallet i hvert valgdistrikt er utgangspunktet for tildelingen av antall stortingsplasser (mandater). For å sikre representasjon fra valgdistrikt med tynt befolkningsgrunnlag, brukes en utregning som kombinerer folketall med areal. Til sammen velges det 169 stortingsrepresentanter.
Valgordningen kan gi en «skjev» fordeling av stortingsplassene mellom partiene da valgoppgjøret skjer i hvert enkelt valgdistrikt. Når for eksempel 4 mandater i et valgdistrikt skal fordeles på 7 partier, kan det ikke bli en mandatfordeling som svarer nøyaktig til stemmetallet. Flere partier kan bli urepresentert. Også selve utregningsmåten forsterker den skjeve fordelingen ved at de store partiene gjerne blir «overrepresentert» og de små blir «underrepresentert» i forhold til stemmetallet.
For å rette på dette har vi en ordning med utjevningsmandater. Disse fordeles på de partiene som har fått for få representanter i forhold til stemmeandelen på landsbasis etter at de første 150 plassene er fordelt. Det er totalt 19 utjevningsmandater (ett i hvert valgdistrikt). Partiene får utjevningsmandater i de valgdistriktene hvor de var nærmest å vinne et mandat. Dermed blir sammensetningen av Stortinget mer i samsvar med partienes stemmetall. Det er imidlertid bare partiene som har kommet over sperregrensen – 4 prosent oppslutning på landsbasis – som kan være med å kjempe om utjevningsmandatene. Det finnes ingen sperregrense ved fordelingen av distriktsmandatene.
