Personlige verktøy
Logg inn

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Seksjoner

17. mai 2012

Walk on through the rain, walk on through the storm...
Det er godt med 18. mai også... Men de fleste hadde det kjekt med feiring av nasjonaldagen på Utsira. Vi oppsummerer kort:
17. mai 2012

Magnus Hansen la ned krans akkompagnert av en standhaftig flaggborg.

På Utsira møttes vi 10:00 på Siratun til tale for dagen. Ommund Stokka, ”lillebroren til Karen Marie”, tok turen fra Stavanger og viste seg som en habil taler – godt instruert av sine nieser. God lyd, stemme og litt for liten, litt for stor, en dose Utsiraskryt og linjer til verdensbildet i dag, med sjølsagt en link til det som skjedde på Utøya. En fin opptakt til det uunngåelige 17-mairitualet: Toget. I kuling og regn, solskinn, eller bare kuling. Denne gangen var det varierende grad av regn og kuling. I spissen ei 7- manns sterk flaggborg, fulgt av musikkorpsets fane og et musikkorps som talte 16. Flott levert av korpset som ikke har spilt siden sist på samme dato! Vi kunne se nyrekrutterte medlemmer og en gjestespiller fra Røvær. Ikke så rart, for hun har hjertet sitt på Utsira enda. Det er nok ikke tilfeldig at hun fikk Utsiras kulturpris allerede for 16- år siden…

Toget kom i mål. Som vanlig ved kirka der nasjonalsangen ble avspilt og krans ble lagt ned på minnestøtta til krigsseilerne. Unge Magnus Hansen sørget for en verdig seremoni og en usedvanlig god gjennomgang av historien til både Lars Martin Klovning og sjøfolkenes betydning og innsats under krigen.

Var det kuling under toget, så var det enda verre der flaggborgen stilte opp på hjørnet av kirka under kransenedleggelsen. Regnet pisket og flaggene stod rett ut. Her var det Utsira på sitt beste med flaggbærere som ga alt uten å foretrekke en mine…

Dobbelt så godt da å tre inn i det varme kirkerommet til gudstjeneste i regi skolen og lærer Kjellaug Klovning!

Hos Naustkos ble det servert kjøttkaker på hvit duk med øyas strammeste servitør Håkon Austrheim som frontfigur. Han kan sitt fag. Joviale Kai og Sølvi på kjøkkenet sørget for stemning og god smak på kjøttkaker og dronning Maudpudding.

På Siratun ble det mer kafè. Siradagene stod for bevertningen i Allrommet. Kombinert med leker og rebuser i Sirahallen gikk dermed ettermiddagen fort unna. Vi er privilligerte som kan ha kafè i allrommet, tørrskodde leker i Sirahallen og deretter et festpyntet Sirakompass stående klart til 17-maifest etterpå! Da gjør det ikke så mye om gradestokken viser 5 og himmelen er gråsprengt og våt.

Festen gikk unna i ny setting i Sirakompasset. Kjøkkengjengen la seg skikkelig i selen og sørget for hjemmebakst, mens publikum ble plassert rundt border i selve amfiet. Det fungerte. Med alt det fine av sceneutstyr, lyd og lerret står det ikke på lokalene…

I løpet av festen fikk vi se skipper og jurymedlem Toralf skikkelig rynke på nesen av ”guttas” etter sigende for søte cupcakes. Faktisk begynte vi å tro at mannen ikke liker cupcakes… Men så kom jentene og Toralf strålte. Han slikka papiret… Vi får takke Kasper som sporty stilte opp i mot durkdrevne jentekokker!

Bjørg Rasmussen fikk heder, ære og sykkeltilhenger. Bjørg sykler! Til tross for at hun har privatsjåfør i heimen gjør Bjørg slik vi alle burde vært flinkere til. Hun sykler. Gjerne med et lass bøker på styret… Hverdagssyklisten Bjørg kvitterte med å love at hun heretter, som det forbildet hun er, skal bruke sykkelhjelm!

Den offisielle feste ble avsluttet med Utsirasangen – stående…