Personlige verktøy
Logg inn

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Seksjoner

Tidslinja - Utsira som samfunn

Kronprinspar-besøk i september 2009
Kulepunkt over viktige hendelser og begivenheter på Utsira
  •  8000   f. kr Steinalderboplass på Austrheim (avdekket i 2003)

  • 1164       Eling Skakke bygger Halsnøy kloster. En gang i middelalderen kommer Utsira i klosterets eie.

  • 1247    Kardinal Wilhjalm av Sabina (italiener fra Roma området) besøker øya i forbindelse med at de skulle til Bergen i kroningen av Håkon Håkonson.

  • 1536       Reformasjonen. Munkene jages ut. Halsnøy kloster blir til ”Halsnøy kloster og Hardanger len”. Lensherren bodde ei tid på klosteret. Senere ble eiendommene styrt av futer og forvaltere under Bergenhus.

  • 1750       Ca midt på 1700-tallet. Kammerråd Andreas Juel kjøpte det som var igjen av eiendommene til Halsnøy kloster og ble Kongelig fut.  Juel slekta har siden eid klosteret.

  • 1727       Gardene på Utsira legges frem for salg. Ingen interesserte kjøpere!

  • 1744-45                 Ny auksjon over Utsira. Fut Andreas Heiberg og Prost P. Schrøder kjøper Utsira.

  • 1745       Peder Vallentinsen, kammerråd og kommerce-assessor i Stavanger, kjøper Utsira.

  • 1761       Vallentinsens kone Anna Wilhelmine Bredahl bestyrer eiendommene også på Utsira.

  • 1780    Nåværende Utsira kirke påbegynt.

  • 1784       Etter Bredahls død fordeles gårdene slik: Nordvik og Hovland: Peder Valentinsen Forman, Kvalvik og Skare: Justitsråd Vallentinsen, Klovning: Kap. Arnoldus von Krogh, Austrheim: Hans B Formann.

  • 1785    Utsira kirke innviet 8. oktober. Eier Cansellie Raadinde Barth. Skiftet eier flere ganger senere. Den som eide Utsira eide også kirken.

  • 1787       Peder Valentinsen overtar Kvalvik og Skare

  • 1788       Peder Valentinsen kjøper Klovning.

  • 1792       Peder V. Dør. Hans B. Forman overtar og blir eier av hele Utsira.

  • 1801    Folketelling – 140 innbyggere

  • 1803    Formann kjøper kirka. Etter dette eies kirka av øyas eier.

  • 1808    Vårsilda kom tilbake.

  • 1808 Los Josef Lucassen flykter og gjemmer seg for engelskmennene i Josefholå i Skarvanesvågen under Napoleonskrigene, kapret som los ombord på Tartar.

  • 1822    Johan J. Damm. Barnebarnet til Hans B. Forman overtar garden Skare 15.4.

  • 1824    Damm flyttet ut og bosatte seg på ”Dahmshaab”. Overtok resten av gardene og kirken på Utsira i mars 1824. Utsira eneste sted med handelsbrev mellom Bergen og Stavanger.

  • 1829       Damm begynner å selge ut gardpartene til brukerene på Utsira.

  • 1843       Damm flytter tilbake til Mathopen. Fyrene bygges.

  • 1844    Fyrene tennes 15. august.

  • 1861    Første skolehus innviet i mai (jordmorboligen).

  • 1865    Damm selger kirken. Kommunen betaler 500 spesiedaler.

  • 1801   Folketelling – 394 innbyggere.

  • 1866    Damm flytter til Alvøen og døde i 1872.

  • 1867    Faste værobservasjoner for meterologisk institutt ved Utsira fyr.

  • 1869    Utsira får Telegrafforbindelse.

  • 1870  Norges første statlig finansierte havneanlegg. Moloanlegg ferdig (bygget mellom 1866-1870). Bygget av Ing. Bing, Oslo.

  • 1885     Veg mellom sør og nord påbegynnes. 1502 meter ble bygget. Bevilgning i Stortinget.

  • 1887    Utsira får poståpneri.

  • 1889    Bedehuset bygd.

  • 1918    Utsira fiskerforening stiftet.

  • 1919    Utsira radio.

  • 1924    Egen kommune 1.7. 2/3 av skatten på Utsira gikk til fylkesskatt før etableringen av egen kommune.

  • 1926     Åsa Helgensen, første kvinnlige ordfører i Norge. Kommunestyret med 1 mann, 11 kvinner.

  • 1927     Engelskmannen J C Musters oppdager Utsira som fuglelokalitet.

  • 1928     Kvinnestyret trer av etter endt periode og ingen tar gjenvalg.

  • 1932/33 Aasa og Sivert Helgesen finner perlekjedet fra 8 århundre etter Kristus i potetåkeren.

  • 1936    Kirka får orgel.
  • 1940 Tyskerne innvaderer Utsira og blir her til 1945. 400 stk.

  • 1947 Lyshuset - Utsira samfunnet overtar tysk trafo og tilbyr strøm til befolkning, begrensninger på bruk.
  • 1951     Ishus i Sørevågen. 12.1. Spannholmane Sjøfuglreservat ved kgl res.

  • 1955     M. Klovning sluttet sildefiske- silda borte.

  • 1956 Målstriden på Utsira blir avgjort og bokmål blir opplæringsmålet i skolen.

  • 1958 Utsira får undersjøisk strømkabel fra fastlandet.

  • 1966 Utsira kommunale fryseri i Sørevågen ble bygd. 

  • 1970 9 års skole på Utsira ble innført.

  • 1972     Viggo Ree gjenoppdager Utsira som fuglelokalitet.

  • 1974 Kronprinsesse Sonja besøker Utsira i forbindelse med oppstart av TV innsamlingsaksjonen – Flyktning.

  • 1975     1.10.75 Utsira idrettslag stiftet.

  • 1978     Utsira stadion bygges i perioden 1.8.77-8.9.78 for 1,359 millioner kroner.

  • 1979     Eget kommunalt rederi "Rutebåten Utsira".

  • 1984 Renseanlegg på Utsira Vannverk ble tatt i bruk.

  • 1989 De to første kommunale PC ene blir innkjøpt – Apricot x-en 2.

  • 1985     Siratun åpnet 22.4.

  • 1992     Utsira fuglestasjon stiftet. 6. november åpner Sirahallen.

  • 1994     Ny rutebåt. (Tidl. Folla) Nye ferjekaier åpnes.

  • 1997     Dalanaustet åpnes.

  • 2003 Det avdekkes en steinalderboplass på Austrheim som er 10 000 år gammel.

  • 2004 Vi får verdens første hydrogenhusstander og to vindmøller på 1,2 MW som forsyner hele øya med fornybar kraft. Foto vind/Hydrogenanlegg.

  • 2004     Fyret avbemannet 31.11. Ny linse fra Sabik 2.12, Utsira Havstuer åpner hotell 1.7. Hydro Energy  åpner vind-Hydrogenanlegg. Markeres med folkefest

  • 2005     Ny rutebåt januar.

  • 2008 Utsira får Undersjøisk fiberkabel fra fastlandet.

  • 2009 Kronprinsparet besøker Utsira. Fotoalbum

  • 2013 Haugesund Teater har premiere på teaterstykket Kvinnekuppet i Sirakompasset på Utsira med ordfører Marte Eide Klovning i hovedrollen.

  • 2016 De første flyktningene kommer til Utsira.

  • 2017 Det markeres at det er drevet med Meteorologiske målinger på Utsira i 150 år.

  • 2019 4 nye kommunale boliger tas i bruk på Hovland. Utsira Fyr er 175 år og i forbindelse med jubileumsfeiringen tennes det gamle lyset igjen.

2020 Utsira får fortsette som egen kommune etter en omfattende sammenslåingsprosess