Trondhjemitt, en slags Kvartsdioritt (migmatittisk);  Fra Skarvanes til Koltemyr, Helganes til Pedleneset og Kvitagro. Utsira Fyr er bygget av Trondhemitt. trolig hugget ut lokalt.

Gabbro. (Utsirakomplekset består av stedvis høgmetamorft gabbrokompleks med Saussurittgabbro/stedvis Tonalitt/lokalt Peridoditt og Hornblendegabbro) : Resten av Utsira

Peridotitt, serpentinitt: Blankskurt område mellom Indrevik og Breivik i nord

Berggrunnskart - velg Geologi i venstre-meny

Stående striper av diabaser (lys) og gabbro (mørk) på Gullberg. 

Sakset fra søkefil i Miljø- og naturresursprogram for Utsira kommune:

Utsira ligger i ytterkanten i sørvestre del av det kaledonske fjellkjedemassivet. Utsira kan betegnes som kaledonsk intrusiv kompleks, som er dannet under tiden tidlig ordovisisk periode for ca 485 millioner år siden. Berggrunnen på Utsira består i hovedsak av de to kaledonske dyperuptive-bergartene gabbro (hornblende) og grandoritt / kvartsdioritt (trondheimitt).

Det er den tette og harde gabbroen som dominerer, mens den lysere grandoritten finnes på de lavere deler av øya på vest (Helganes og Pedleneset) og øst (Breivik og Skarvaneset - Tednevik). Kvartsdioritten er yngre enn gabbroen. I grenseområdene kan gabbroen være gjennomsatt av steiltstående kvartsdiorittiske ganger med vekslende tykkelse. Bergartene i disse områdene får derfor lagdelt utseende. Gabbroen kan også være gjennomsatt av finkornet diabaser med opptil 1-1,5 meter brede ganger. 

Gabbro: Hovedmineralene er plagioklas, pyroksen, amfibol, og epidot. Helt underordnet finnes apatitt, magnetitt og svovelkis. Kvartsdioritt: Hovedmineralene er kvarts, plagioklas og amfibol. Underordnet finnes granat, kaliefeltspat og magnetitt. 

I NGU undersøkelse ble det foretatt økonomiske vurderinger av mineraler/berggrunn. Ikke påvist økonomisk nyttbare mineraler. Pukk/betong vurderinger: knuslighet av middels verdi, og struktur tilfredsstiller betongkrav. Lite kis-innhold gir egnet betong mht. liten rustdanning.